I dag disputerer Rune Byrkjeland for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Resultatene hans tyder på at personer som både har diabetes type 2 og alvorlig grad av koronar hjertesykdom responderer dårligere på trening enn diabetespasienter med mindre alvorlig koronarsykdom.

Ikke bedre blodsukker og kondis

Byrkjeland og kollegene inkluderte 137 pasienter i studien. Den første artikkelen viser at den halvparten av pasientene som hadde høyest insulinresistens da studien starten hadde over tre ganger høyere risiko for å være blant halvparten med dårligst fysisk form. Forskerne fant en lignende sammenheng når det gjaldt insulinnivåene, men ikke nivåene av fastende blodsukker eller langtidsblodsukker.

Pasientene ble deretter fordelt tilfeldig til ei gruppe som fikk tilbud om treningsoppfølging to dager hver uke i ett år og ei som ikke fikk det. 52 av 69 pasienter i treningsgruppa fullførte mer enn 40 % av den planlagte treninga, og ble inkludert i analysene etter ett år. Det viste seg at treningen verken hadde redusert langtidsblodsukker, fastende blodsukker, insulinresistens, vekt, midjemål, medisinbruk for diabetes, energiinntak, grad av åreforkalkning i halspulsåren, eller nivåer av sju markører for blodårefunksjonen. De som trente opplevde heller ingen store forbedringer i det maksimale oksygenopptaket sitt etter ett år, men oksygenopptaket tenderte til å ha forbedret seg mer enn i kontrollgruppa.

Effekt hos de friskeste

Forskerne gjorde også analyser etter å ha delt pasientene i to undergrupper, hvor den ene hadde mer avansert hjerte- og karsykdom enn den andre. Hos gruppa som ikke hadde avansert karsykdom så forskerne både forbedret langtidsblodsukker og økt maksimalt oksygenopptak etter ett år med trening sammenlignet med kontrollgruppa. Tilsvarende reduserte trening plakkdannelsen i halsen hos de som hadde minst plakk i utgangspunktet.

Dermed kan funnene i doktorgraden tyde på at graden av koronarsykdom kan være avgjørende for treningseffekten for diabetespasienter som også har koronar hjertesykdom. Forskerne utelukker likevel ikke at den manglende effekten av trening på gruppa som helhet skyldes at mange av deltakerne gjennomførte færre treningsøkter enn forventet. En del fikk muskel- og skjelettplager eller andre problemer som gjorde at de måtte ta kortere eller lengre pauser fra trening, og bare 21 av dem deltok på 70 % eller mer av de oppsatte treningsøktene. Dessuten var treningen gunstig med tanke på å å øke arbeidskapasiteten til å gjennomføre dagligdagse aktiviteter, slik at resultatene ikke bør tolkes dithen at trening er helt uten effekt for denne gruppa pasienter.

LES MER: Hjertebloggen har tidligere omtalt alle de fire artiklene fra doktorgraden

Hjertesyke diabetikere med høy insulinresistens har lavt oksygenopptak

Ett år med trening forbedret ikke langtidsblodsukkeret

Trening hjalp mot åreforkalkning i halspulsåren hos hjertepasienter med diabetes

Et år med trening forbedret ikke blodårefunksjonen (punkt 4)

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply