Behandlingen av hjertemuskelsykdommen dilatert kardiomyopati avhenger av hva som er årsaken til at hjertekammeret er utvidet og svekket. Hos mange pasienter avdekker de vanlige undersøkelsene imidlertid ingen spesifikk årsak til sykdommen, og alle disse pasientene kategoriseres under fellesbetegnelsen idiopatisk dilatert kardiomyopati. Listen over potensielle årsaker til idiopatisk dilatert kardiomyopati er lang, og mens for eksempel sykdom forårsaket av systemisk betennelse krever spesifikk behandling, kan andre årsaker medføre økt risiko for farlige arytmier og dermed gjøre det mer aktuelt å implantere en automatisk hjertestarter (ICD). Dersom det er arvelige årsaker kan det også være behov for å screene familiemedlemmer for sykdommen. Forskere ved Oslo universitetssykehus har nå undersøkt om årsaksfaktorer i større grad kan oppdages dersom de utreder pasientene ytterligere, og om dette kan påvirke behandlingen i denne pasientgruppa.

Vanlig utredning av pasienter med dilatert kardiomyopati omfatter fysiske undersøkelser, blodprøver, hjerteultralyd og røntgen av koronararteriene (koronarangiografi). I denne studien av 102 pasienter gjennomførte i tillegg forskerne hjerte-MR og hentet ut vev fra hjertet, og pasientene gjennomførte dessuten en test av maksimalt oksygenopptak på ergometersykkel og gikk med en Holter-monitor som registrerte EKG over 24 timer.

DNA-testing avdekket at sykdommen muligens skyldtes en genetisk mutasjon hos ti av pasientene, og én av disse fikk implantert en ICD som følge av funnene. MR-bildene avdekket en sjelden, medfødt kardiomyopati hos to av pasientene, som begge fikk implantert ICD. MR-bildene medvirket i tillegg sammen med analyser av hjertevevet til at to pasienter kunne diagnostiseres med betennelsesdrevet årsak til sykdommen og dermed settes på betennelsesdempende behandling. Undersøkelsene av vevet identifiserte årsaken hos ytterligere én pasient med sykdommen, uten at det hadde betydning for den videre behandlingen. Treningstesten til utmattelse påviste ventrikkeltakykardi hos tre av pasientene, hvorav to fikk implantert ICD og den siste ble behandlet med betablokkere. Ikke-vedvarende ventrikkeltakykardi ble også sett hos 25 av pasientene i løpet av 24-timers EKG, og 15 av disse fikk ICD.

Studien indikerer at det er et visst potensial til å finne årsaken til dilatert kardiomyopati hos flere pasienter ved å utføre ekstraundersøkelser, men i det store og hele kunne forskerne oppsummere med at den omfattende diagnostiske utredningen ikke hadde vesentlig betydning for diagnostikk eller videre behandling hos et stort flertall av pasientene. Likevel var utredningen svært relevant for oppfølgingen av de to pasientene som fikk påvist betennelsessykdommer som underliggende årsak, og også oppfølging av familiemedlemmene til de ti som fikk påvist genetiske mutasjon kan potensielt ha en effekt. Effekten må uansett veies opp mot merkostnadene for sykehuset og risikoen for ubehag og komplikasjoner for pasientene, og på bakgrunn av denne studien anbefaler forskerne å være restriktive med å hente ut vev fra hjertet og å bruke MR-bilder i årsaksdiagnostikk av pasienter med idiopatisk dilatert kardiomyopati.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply