hjertefrisk mann

Nordmenn lever i gjennomsnitt to år lenger for hvert tiår som går. Mye av årsaken til at levealderen har økt de siste tiårene er reduksjon av en rekke av de klassiske risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, for eksempel høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Nå viser en ny analyse basert på overlevelse inntil 40 år etter Oslo-studien i 1972 og 1973 at middelaldrende menn uten kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom lever fra tre til åtte år lenger enn friske menn med høy sykdomsrisiko.

Analysene er gjort av professor Ingar Holme ved Oslo universitetssykehus, og baserer seg på seks grupper 40–49 år gamle menn som alle var blant de mer enn 16.000 deltakerne i Oslo-studien. Mennene i ei av gruppene hadde ingen kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og mennene i de øvrige fem gruppene hadde heller ikke tidligere hjerte- og karsykdom eller langvarig diabetes, men ble definert ut fra økte risikofaktorer for slik sykdom (se oversikt over gruppene i margen til venstre).

Til sammen utgjorde de seks gruppene ei frisk gruppe, som viste seg å ha økt overlevelse sammenlignet med deltakerne som allerede på 1970-tallet ble behandlet for høyt blodtrykk, eller hadde tidligere hjerteinfarkt eller diabetes. Mens halvparten av mennene i den friske gruppa overlevde i minst 35 år etter Oslo-undersøkelsen, var de tilsvarende tallene for høyt blodtrykk 26 år. Deltakere med tidligere hjerteinfarkt eller kjent diabetes levde kortest, med en median overlevelse på 19 år etter 1972/1973.

Holme sammenlignet videre overlevelsen i de seks subgruppene av friske personer. I lavrisikogruppa døde mindre enn en tredel av mennene innen 2012, mens den tilsvarende andelen i de øvrige gruppene var mellom 71 % og 87 %. Forventet levealder i lavrisikogruppa var mellom tre og åtte år lenger enn i alle de fem andre gruppene, som det på sin side var minimale forskjeller mellom.

Les også: Middelaldrende menn med høy BMI lever kortere

Videre viste justerte analyser at det var forskjellene i risikofaktorer målt i 1972 og 1973 som var forklaringer på forskjellen i dødelighet mellom gruppene. Med det understreker studien betydningen risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i relativt ung alder har for dødelighet, til tross for at risikofaktorene siden den gang er betydelig redusert på befolkningsnivå. Studien viser også hvordan man kan leve lenger ved å holde nivåene av klassiske risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol lave. Det aller viktigste er trolig likevel å bekjempe røyking, som viste seg å være den enkeltfaktoren som kunne forutsi dødelighet klart best i denne studien.

Abonner på UNIKARDs nyhetsbrev:

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply