grovbrød fullkorn

– Tre porsjoner fullkorn mer hver dag, for eksempel to grove brødskiver og ei skål frokostblanding med fullkorn, var forbundet med betydelig lavere risiko for å dø tidlig, noe som både gjaldt dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes, luftveissykdommer og infeksjonssykdommer. Studien er et sterkt bevis på at å spise mye fullkorn er bra for helsa, forteller NTNU-stipendiat Dagfinn Aune, som er studiens førsteforfatter.

Metaanalysen er ikke den første som kobler fullkorn til positive helseeffekter, men den første store som ser på hvor mye fullkorn man bør spise for å ha lavest mulig risiko og som har undersøkt sammenhengen med ulike dødsårsaker. Generelt sett viste det seg at jo høyere inntak, jo mer beskyttet er man.

– Vi så lavest risiko hos de som spiste mellom sju og sju og en halv porsjoner med fullkornsprodukter om dagen, som var det høyeste inntaket på tvers av studiene. Det tilsvarer 210-225 gram fullkornsprodukter i fersk vekt og ca. 70-75 gram fullkorn i tørrvekt, og er omtrent det samme som det anbefalte minimumsinntaket fra helsemyndighetene i Norge og andre nordiske land, forklarer Aune.

Type kornprodukt Størrelse pr. porsjon
Brød 30 g (ei brødskive)
Frokostblanding 30 g (ei skål)
Pasta 150 gram
Hvit ris 158 gram
Brun fullkornsris 195 gram

Gjelder kun grove kornprodukter

Forskernes analyser kunne generelt sett påvise redusert risiko ved høyere inntak av både brød og frokostblandinger med fullkorn, i tillegg til matvarer tilsatt kli. De som istedenfor spiste mye hvitt brød, ris eller frokostblandinger med malt korn hadde derimot ikke redusert risiko.

– Mange spiser mye korn, men velger for eksempel fint brød framfor grovere varianter. Vår studie tyder på at man kan redusere risikoen for tidlig død ved å erstatte mye av det hvite melet i kosten med fullkornsprodukter, sier Aune.

Muligens kan en del av den gunstige helseeffekten av å spise hele korn ligge i det høye fiberinnholdet. Et høyt inntak av fiber kan blant annet gi mer stabilt blodsukker, lavere blodtrykk, lavere kolesterolnivå, og lavere nivå av betennelsesmarkører i blodet, og kan påvirke miljøet i tarmen positivt. Alt dette kan bidra til redusert risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft. Samtidig inneholder fullkornsprodukter også mange andre biologisk aktive stoffer, for eksempel antioksidanter, B-vitaminer, jern, magnesium, og sink, og sannsynligvis er det er hele pakken med gunstige komponenter som bidrar til den gunstige effekten på risiko for kroniske sykdommer og dødelighet.

Litt er mye bedre enn ingen ting

I oppsummeringsstudien har Aune sammen med ei internasjonal gruppe forskere samlet data fra 45 ulike befolkningsstudier som har satt fullkorninntak i sammenheng med risiko for framtidig sykdom eller død av spesifikke årsaker. Et av kravene forskerne stilte til studiene de inkluderte var at risikoestimatene var justert for andre faktorer som kan påvirke sammenhengen mellom fullkorninntak og helse. Funnene publiseres nå i The BMJ, et av verdens høyest rangerte medisinske tidsskrifter, og kommenteres i en lederartikkel i samme nummer.

– I dag har de nordiske landene de mest spesifikke anbefalingene i verden for hvor mye fullkorn man bør spise: 70-90 gram per dag i tørrvekt, noe som tilsvarer ca. 210-270 g ferdig produkt. I Danmark har inntaket av fullkorn doblet seg de siste ti årene, takket være at mat- og helsemyndighetene har sørget for at matvarer ikke kan merkes som fullkorn dersom de ikke tilfredsstiller strenge innholdskrav. Men selv i Danmark oppfyller ikke mer enn 6 % av befolkningen anbefalingene om å spise sju eller flere porsjoner fullkorn om dagen, heter det i lederartikkelen, som er skrevet av Cecilie Kyrø og Anne Tjønneland ved forskningssenteret til den danske kreftforeningen.

Like fullt tror forskerne det er mulig å få flere til å spise så mye fullkorn både i Skandinavia og andre land.

– Det kan virke ambisiøst, men effektive kampanjer og produktutvikling kan føre til at langt flere spiser mer fullkorn. Når helsemyndigheter gjennomfører tiltak for å øke inntaket i befolkningen, er det viktig at de ikke promoterer fullkornsprodukter med høyt innhold av sukker og salt, skriver de danske forskerne, og påpeker at man kan forvente den største helseeffekten på befolkningsnivå ved å få flere til å spise litt fullkorn istedenfor ingen ting.

Dette støttes også av funnene i metaanalysen.

– Det største reduksjonen i risiko fant vi fra de som spiste 0 gram og opp til de som spiste 50 gram fullkornsprodukter hver dag. Risikoen fortsatte imidlertid å synke – men i noe mindre grad – helt opp til et inntak på 225 gram om dagen, sier Aune.

Redusert dødsrisiko for mange sykdommer

Ni studier med til sammen mer enn 700 000 deltakerne undersøkte risikoen for alle typer hjerte- og karsykdom og hjerte- og karrelaterte dødsfall. Den halvparten som spiste mest fullkorn hadde 16 % lavere risiko enn de som spiste mindre, og for hver tredje porsjon fullkorn mer hver dag var risikoen redusert med 22 %. De sju studiene som så på koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina) viste lignende risikoestimater, mens den reduserte risikoen for hjerneslag var noe svakere i de samlede analysene av de seks studiene som undersøkte dette. I analyser av fullkorn og dødelighet fra slag var det imidlertid en statistisk signifikant 14% reduksjon i risikoen.

Risikoen for å dø tidlig uansett årsak var 18 % lavere for de som spiste mye fullkorn sammenlignet med de som spiste lite, mens tre ekstra porsjoner hver dag var koblet til 17 % redusert dødelighet. Også for dødsfall knyttet til kreft (15%), respirasjonssykdommer (22%), diabetes (51%) og infeksjonssykdommer (26%) var risikoen lavere jo mer fullkorn man spiste.

Tabellen viser sammenhengen mellom inntak av fullkorn og risiko for sykdom og død fordelt på sykdomskategorier. *-merkingen viser resultater som ikke er statistisk signifikante og dermed forbundet med større grad av usikkerhet.

Sykdom Høyt inntak vs. lavt Pr. 90. gram (tre porsjoner) økning i daglig inntak Antall studier
All hjerte- og karsykdom 11 % redusert risiko 13 % redusert risiko 2
Hjerteinfarkt og angina 20 % redusert risiko 16 % redusert risiko 5
Hjerneslag 14 % redusert risiko* 16 % redusert risiko* 3
Sykdom eller død Høyt inntak vs. lavt Hver tredje ekstra porsjon fullkorn om dagen
All hjerte- og karsykdom 16 % redusert risiko 22 % redusert risiko 9
Hjerteinfarkt og angina 21 % redusert risiko 19 % redusert risiko 6
Hjerneslag 11 % redusert risiko* 12 % redusert risiko* 5
Dødsårsak Høyt inntak vs. lavt Hver tredje ekstra porsjon fullkorn om dagen
Alle årsaker 18 % redusert risiko 17 % redusert risiko 9
All hjerte- og karsykdom 19 % redusert risiko 29 % redusert risiko 7
Hjerteinfarkt og angina 25 % redusert risiko 19 % redusert risiko 2
Hjerneslag 15 % redusert risiko* 14 % redusert risiko 2
All kreft 11 % redusert risiko 15 % redusert risiko 6
Alle andre årsaker enn
hjerte- og karsykdom og kreft
21 % redusert risiko 22 % redusert risiko 5
KOLS og andre respirasjonssykdommer 19 % redusert risiko 22 % redusert risiko 4
Diabetes 36 % redusert risiko 51 % redusert risiko* 4
Infeksjonssykdommer 20 % redusert risiko 26 % redusert risiko 3
Nervesykdommer 13 % økt risiko* 15 % økt risiko* 2

Må fortsatt forskes mer

Forskerne anerkjenner begrensningene i å måle hvor mye korn man spiser via selvrapporterte data og at de ulike studiene kan ha hatt ulike definisjoner for hva som ble regnet som fullkornprodukter. De kan heller ikke utelukke at resultatene påvirkes av at personer som spiser mye fullkorn lever sunnere på andre måter, men viser til at de fikk de samme resultatene da de kun analyserte studier som justerte for røyking, alkoholforbruk, BMIfysisk aktivitet og inntak av andre matvarer som rødt kjøtt, sukkerholdig drikke og frukt og grønnsaker.

– Framtidige studier må forbedre måten korninntaket måles på, og det er også behov for mer forskning som ser på om ulike typer fullkorn kan ha forskjellige helseeffekter. For eksempel er det noen studier som indikerer at havre og rug er bedre fullkornskilder enn hvete med tanke på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, skriver de danske forskerne Kyrø og Tjønneland.

Samtidig mangler fortsatt mye forskning på sammenhengen mellom fullkorninntak og relativt sjeldne dødsårsaker.

– Mye av forskningen på fullkorn så langt har vært fokusert på de store folkesykdommene som hjerte- og karsykdommer, kreft (hovedsakelig tarmkreft) og type 2-diabetes. Imidlertid tyder våre resultater på at inntak av fullkornsprodukter kan ha gunstig effekt på flere andre sykdommer, som dødelighet fra luftveissykdommer og infeksjoner, og det er antydninger i litteraturen om at fullkorn kan beskytte også mot mer sjeldne kreftformer. Nå er det etablert flere svært store befolkningsbaserte studier, slik at man også kan undersøke mindre vanlige sykdommer mer i detalj enn tidligere. Vi ønsker derfor videre å undersøke sammenhengen mellom fullkorn og sykdommer som ikke har vært studert eller som bare har vært minimalt studert tidligere, sier Aune.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply