Hjertebloggen ble besøkt langt over 100 000 ganger i 2016. Under følger en nedtelling med de ti mest populære sakene, mens Topp 50 er listet i margen til venstre (nederst i saken for mobilbrukere).

10. Tredoblet hjertedød blant leddgiktpasienter på kalsiumtilskudd

Mange pasienter med leddgikt har også redusert beintetthet, og tilskudd av kalsium anbefales for å forebygge beinskjørhet. Samtidig tyder enkelte studier på at kalsiumtilskudd kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Resultatene fra en studie fra Diakonhjemmet sykehus fanget manges oppmerksomhet i oktober.

– I vår studie kunne bruk av kalsiumtilskudd uavhengig av andre faktorer forutsi risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 15 årene. Spesielt utsatt var de pasientene som både tok kalsiumtilskudd og hadde høy grad av inflammasjon i kroppen. Studien tyder på at en mer individbasert risikovurdering bør ligge til grunn for anbefalinger om kalsiumtilskudd ved leddgikt, uttalte førsteforfatter Sella Provan.

9. Overvekt og magefedme forbindes med framtidig hjertesvikt

På niendeplass finner vi omtalen av en stor samlestudie gjennomført av forskere ved NTNU. Den viser at en kroppsmasseindeks som tilsvarer overvekt, altså BMI mellom 25 og 30 kg/m2, er forbundet med økt risiko for å få hjertesvikt. Tidligere forskning har etablert en klar sammenheng mellom BMI høyere enn 30 kg/mog hjertesvikt, men NTNU-studien viser at dette også gjelder for overvektige som ikke har fedme. Også høyere midjemål var knyttet til økt risiko i metaanalysen.

– Overvektige hadde 35 % økt risiko for hjertesvikt sammenlignet med normalvektige, og funnene våre indikerer at også overvekt bør vurderes som en klar risikofaktor for hjertesvikt. Det er flere og flere mennesker i verden som har overvekt eller fedme. I tillegg blir befolkningen stadig eldre. Samlet kan dette bidra til at antall nye tilfeller med hjertesvikt vil øke betydelig i årene som kommer, sa førsteforfatter Dagfinn Aune.

8. Reduserte atrieflimmer med trening

Pasienter med atrieflimmer opplevde både mindre flimmer og færre plager knyttet til sykdommen etter 12 uker med høyintensiv intervalltrening. I måneden før de 26 deltakerne i treningsgruppa begynte å trene hadde de i snitt atrieflimmer nesten to timer hver dag. Etter at treningsperioden var over, var tida med flimmer redusert til en drøy time daglig. I tillegg ble plagene relatert til atrieflimmer klart redusert og livskvaliteten bedret.

– Våre resultater tyder på intervalltrening med høy intensitet reduserer byrden av atrieflimmer, og tyder på at livsstilsendringer, inkludert trening, bør stå sentralt i behandling og forebygging av hjerteflimmer, sier førsteforfatter Vegard Malmo, som er lege og doktorgradsstipendiat i Cardiac Exercise Research Group ved NTNU.

7. Hvilepuls forbindes med hjerteinfarkt, atrieflimmer, hjerneslag og tidlig død

– Funnene våre tyder på at hvilepulsen er en viktig uavhengig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Dermed kan livsstilsendringer eller medisiner som senker hvilepulsen være gunstig for å forebygge slik sykdom, ifølge Ekaterina Sharashova, som er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet. Saken om studien hennes er den sjuende mest leste på Hjertebloggen i år.

Høyere hvilepuls hos menn medførte gradvis økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt, atrieflimmer, dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom og dødsfall uansett årsak. Også for kvinner var høyere hvilepuls forbundet med framtidig hjerteinfarkt og tidlig død. Samtidig hadde kvinner med høyere hvilepuls enn 70 økt risiko for både iskemisk hjerneslag og hjerte- og karrelatert død.

6. Kostholdsråd til 40-åringer reduserte hjertedød ut livet

På 1970-tallet fikk ei gruppe 40–49 år gamle menn med høyt kolesterol råd om å stumpe røyken, redusere vekta og spise mindre mettet fett og mer fisk, frukt og grønnsaker. 40 år senere er det fortsatt færre av disse mennene som har dødd av hjerteinfarkt sammenlignet med like gamle menn som ikke fikk de samme rådene.

– Kostrådene som ble gitt i Oslo-undersøkelsen på 1970-tallet ga livslang effekt på hjerte- og karsykdom og forlenget livet med nesten ett år. Vi tror denne studien vil bli lagt merke til internasjonalt, uttalte professor Kjetil Retterstøl til Aftenposten, som i likhet med Hjertebloggen omtalte studien i vår.

5. Trening kan hindre hjerterytmeforstyrrelser ved genetisk hjertesykdom

Pasienter med den arvelige hjertesykdommen katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi type 1 (CPVT1) frarådes å trene fordi faren for livstruende hjerterytmeforstyrrelser øker under treningsbelastning. Norske forskere har imidlertid vist at overvåket kondisjonstrening likevel kan redusere risikoen på sikt. I en studie som ble omtalt på Hjertebloggen tidlig i høst avdekker de noen av mekanismene bak.

– Mus som var genetisk disponert for CPVT1 var mindre utsatt for arytmier og hadde bedre kalsiumhåndtering i hjertemuskelcellene etter at de hadde gjennomført intervalltrening i to uker. Den langsiktige effekten av regelmessig trening kan muligens hemme risikoen som er forbundet med hver enkelt treningsøkt, sier lege og doktorgradsstipendiat Ravinea Manotheepan ved Center for Heart Failure Research i Oslo.

4. Ny medisin kan endre behandlingen av høyt kolesterol

Statiner er trygge og svært effektive medisiner for å senke produksjonen av kolesterol og dermed redusere risikoen for åreforkalkning og hjerte- og karsykdom. En del av de som bruker statiner får imidlertid muskelverk eller betennelsesreaksjoner i musklene.

Nå tror forskere i Tromsø de kan ha gjennomført første skritt på veien i prosessen med å oppdage en ny type kolesterolsenkende legemidler uten de samme bivirkningene. BCD-dekstraner viste seg nemlig både å løse opp kolesterol og trekke kolesterol ut av cellemembraner i eksperimenter på menneskelige blodceller. Dette er åpenbart et tema som engasjerte mange av Hjertebloggens lesere, og saken om Tromsø-studien er den fjerde mest besøkte i året som gikk.

3. Svekkede blodårer hos inaktive snusere

Resultatene fra en studie om snus og blodårefunksjon ble i høst slått stort opp i en rekke tabloidmedier både i Norge og utlandet. Hjertebloggens sak om studien ble en motvekt til sensasjonspregede overskrifter som hevdet at studien viser at snus er like farlig som røyk. Dermed ble den en av de aller best besøkte sakene i på bloggen i 2016.

Studien sammenligner blodårefunksjonen til personer som snuser med blodårefunksjonen til personer som verken snuser eller røyker. I de justerte analysene var det ingen statistisk sikker forskjell på blodårefunksjonen mellom disse to gruppene. Fysisk inaktive snusbrukere hadde derimot signifikant dårligere endotelfunksjon enn fysisk aktive personer som verken røykte eller snuste.

– Dårlig endotelfunksjon kan være et tidlig varselssignal om framtidig hjerte- og karsykdom, og funnene indikerer at inaktive menn som snuser kan ha økt risiko, oppsummerer forskerne fra Cardiac Exercise Research Group ved NTNU i tidsskriftartikkelen om studien.

2. En håndfull nøtter kan spare millioner av liv hvert år

En annen NTNU-studie tar andreplass på lista. Saken fra Hjertebloggen spredte seg også videre til ei lang rekke nasjonale og internasjonale nyhetsmedier. Den store metaanalysen kobler nøtter til god hjertehelse og et langt liv.

– For hver håndfull nøtter man spiser i løpet av en dag, er risikoen for hjerte- og karsykdom 21 % lavere. Risikoen for koronar hjertesykdom er redusert med 29 %, mens risikoen for hjerneslag er 7 % lavere. Også risikoen for kreft og tidlig død er betydelig redusert ved høyere inntak av nøtter. Hvis sammenhengene skyldes at nøtter virkelig beskytter mot sykdom og død, kan 4,4 millioner dødsfall hvert år tilskrives et nøtteinntak lavere enn 20 gram om dagen, kunne førsteforfatter Dagfinn Aune fortelle.

1. Hvor langt ned bør høyt blodtrykk medisineres?

Ut fra lesertallene å dømme, var det dette spørsmålet som opptok Hjertebloggen sine lesere aller mest i 2016. Saken tar for seg uklare aspekter ved en mye omtalt amerikansk studie (SPRINT) som indikerer at dagens retningslinjer ikke gir intensiv nok medisinering av høyt blodtrykk. I Aftenpostens omtale av SPRINT het det for eksempel:

800 000 nordmenn må i dag ta blodtrykksmedisin. Dersom funn fra amerikansk forskning er korrekte, må inntil 100 000 flere kanskje behandles.

Den norske blodtrykkseksperten Sverre Erik Kjeldsen er kritisk til at resultatene fra SPRINT skal danne grunnlag for nye retningslinjer, og saken som ble publisert på Hjertebloggen tidlig i 2016 oppsummerer de viktigste innvendingene til Kjeldsen og andre eksperter på feltet.

LES OGSÅ: Hjertebloggens Topp 50 2015:

Effekt av lakseprotein, trening for diabetikere og ny behandling av høyt blodtrykk

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply