Hvert år dør mer enn 4.000 nordmenn av koronarsykdom som hjerteinfarkt, og risikoen er høyere for personer med lav enn med høy utdanning. Det har til nå vært uklart om dette i hovedsak skyldes at risikoen for å bli rammet av infarkt er høyere hos lavt utdannede eller om det også kan skyldes at personer med lav utdanning også har større risiko for å dø enn høyt utdannede når de først har fått et infarkt. Derfor undersøkte forskere i Bergen utdanningsforskjellene hos nordmenn som fikk sitt første hjerteinfarkt mellom 2001 og 2009. Dette kunne de gjøre ved og kombinere data fra dødsårsakregisteret med data fra den store CVDNOR-databasen, som inneholder informasjon om alle hjerterelaterte innleggelser på norske sykehus mellom 1994 og 2009.

Alle tilfellene av hjerteinfarkt hos personer mellom 35 og 94 år som ikke hadde hatt infarkt i løpet av de siste sju årene ble inkludert i dataanalysene. Dette utgjorde til sammen over 141.000 hjerteinfarkter i løpet av de ni årene, hvorav 29.000 av de rammede døde innen de kom til sykehus. Statistisk Sentralbyrås nasjonale utdanningsdatabase har individbasert utdanningsstatistikk for alle nordmenn. Basert på denne databasen delte forskerne hjerteinfarktpasientene i tre utdanningskategorier ut fra høyeste fullførte utdanning: grunnskole, videregående skole og høyskole eller universitet.

Forskerne delte datamaterialet opp i fire grupper basert på kjønn og alder, og fant ut at det var en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og nye tilfeller av hjerteinfarkt både blant yngre (35–69 år) og eldre (70–94 år) menn og kvinner. For eldre kvinner og menn i begge aldersgrupper sank antallet nye hjerteinfarkt mellom 2001 og 2009 for alle de tre utdanningsnivåene, og den relative risikoforskjellen mellom nivåene endret seg ikke. De største relative utdanningsforskjellene i risikoen fant forskerne blant kvinner mellom 35 og 39 år. Blant disse kvinnene sank heller ikke risikoen for å få hjerteinfarkt i løpet av perioden for kvinnene i de to høyeste utdanningskategoriene, mens risikoen sank fram til 2007 for de som hadde lavest utdanning. De to siste årene av studien var det imidlertid en årlig økning på 11 % hos de lavest utdannede kvinnene i denne aldersgruppa.

Studien viser at det eksisterer en vedvarende forskjell i risikoen for å få hjerteinfarkt i ulike utdanningsgrupper. Selv om de ikke kunne studere det direkte i denne studien, setter forskerne ulikhetene i sammenheng med at høyt utdannede også har færre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom – for eksempel røyker de mindre, er mer fysisk aktive og har sjeldnere en BMI som tilsvarer fedme. I tillegg kan personer med lav utdanning være mindre oppmerksomme på egen helse, følge opp medisinsk behandling dårligere, eller oftere ha psykososiale problemer som kan spille inn på hjerteinfarktrisikoen.

Les også: Utdanning minker risiko for hjerte- og karsykdom

I doktorgradsarbeidet sitt har PhD-kandidat Jannicke Igland også sett på om det finnes utdanningsforskjeller i risikoen for å dø av hjerteinfarkt. Videointervjuet over omfatter begge studiene, og UNIKARD vil omtale denne andre studien i en egen bloggpost.

Leave a reply