Personer med alvorlig svekket nyrefunksjon får renset blodet for avfallsstoffer og overskuddsvann ved hjelp av hemodialyse. En høy andel av alvorlig nyresyke dør av hjerte- og karsykdom, og nivåene av hjerteskademarkørene troponiner i blodet er generelt høye. Derfor kan det være vanskelig å oppdage akutt hjerte- og karsykdom i denne gruppa pasienter. En ny studie gjennomført ved Haukeland universitetssjukehus bekrefter at det er store individuelle variasjoner i troponinnivåene til disse pasientene, og indikerer at nivåene synker noe som følge av blodrensingen.
Individuelle forskjeller
Forskerne tok blodprøver av til sammen 20 pasienter før og etter ti etterfølgende dialysebehandlinger. Alle pasientene hadde i utgangspunktet stabil, alvorlig nyresykdom, og fikk høyfluks-hemodialyse to ganger hver uke. Variasjonene i nivåene av troponin I og troponin T fra måling til måling for hver enkelt pasient var ikke spesielt store, men de fire pasientene som opplevde en alvorlig klinisk hendelse i løpet av eller kort tid etter studieperioden hadde vesentlig større variasjon enn de som hadde stabil sykdom. Forskerne mener dette kan indikere at stor variasjon i troponin-nivåene kan forutsi kliniske hendelser, men påpeker at dette må undersøkes nærmere i større studier.
Det var store forskjeller i nivåene av troponiner mellom ulike personer. De som hadde hatt hjerteinfarkt eller angina hadde høyere nivåer enn de som ikke hadde hatt det. Dermed er det vanskelig å etablere referanseverdier for hvilke troponinnivåer som kan forventes hos personer med stabil nyresykdom.
Videre viste studien at nivåene av begge troponinene var lavere etter hemodialyse enn før. Reduksjonen i troponin T var ikke større enn den man kan forvente ut fra naturlige variasjoner gjennom døgnet, mens nivåene av troponin I sank noe mer. Tidligere studier har indikert at troponin I-molekyler kan feste seg til membranen som brukes ved dialysebehandlingen, og at det kan være årsaken til at nivåene reduseres. Det var relativt stor variasjon i hvor mye troponinnivåene ble redusert for hver pasient fra gang til gang, mens variasjonen på gruppenivå var mindre. Det indikerer at det kan være nyttig å etablere diagnostiske grenseverdier for hvor stor denne reduksjonen kan forventes å være.
Leave a reply