Færre enn før dør av hjerte- og karsykdommer, og en av hovedgrunnene er at risikofaktorene for slike sykdommer har blitt redusert i befolkningen. Risikofaktorer som fedme og røyking er imidlertid langt vanligere blant personer med lav enn høy utdanning. Ved hjelp av data fra Tromsøundersøkelsen har forskere nå undersøkt om utdanningsgapet i fire velkjente risikofaktorer har minket de siste tiårene.

Forskerne delte inn i fire utdanningsnivåer og analyserte data fra 22.108 deltakere i Tromsø 4 (1994–95) og 12.984 deltakere i Tromsø 6 (2007–08). I løpet av perioden hadde det generelle utdanningsnivået blant Tromsø-innbyggerne økt. I begge undersøkelsene hang utdanningsnivået tett sammen med alle de fire risikofaktorene, noe som gjaldt både for menn og kvinner i alle aldergrupper.

Færre røyker, men forskjellene vedvarer

Det største gapet mellom folk med høy og lav utdanning fant forskerne for røyking. I 2007–08 hadde personer med mer enn fire år høyere utdanning fem ganger lavere risiko for å være røykere enn personer med utdanning kun fra grunnskolen.

Antallet røykere hadde gått ned fra 1994 til 2008. Nedgangen har vært størst blant menn, og i 2007–08 var det flere kvinner enn menn som røykte. Denne utviklingen kan ha negative konsekvenser, ettersom røyking har vist seg å utgjøre større risiko for hjerte- og karsykdom for kvinner enn for menn. I Tromsø 6 oppgav nesten fire av ti kvinner som kun har utdanning fra grunnskolen at de røykte daglig.

Gapet i kolesterolverdier minker

De gjennomsnittlige kolesterolverdiene sank mellom de to undersøkelsene. Lavere utdanning hang sammen med høyere totalkolesterol på begge tidspunktene, men gapet hadde minket signifikant for både kvinner og menn. Langt flere brukte kolesterolsenkende medisiner i den siste undersøkelsen, og bruken av disse legemidlene har trolig bidratt til at forskjellene mellom høyt og lavt utdannede har blitt vesentlig redusert.

Det gjennomsnittlige systoliske blodtrykket sank fra Tromsø 4 til Tromsø 6 i alle aldersgrupper og for begge kjønn. Her så man ingen trend til endring i gapet mellom personer med høy og lav utdanning. Forskerne fant imidlertid ut at det hadde vært en økning i bruken av blodtrykkssenkende medikamenter gjennom perioden.

I motsetning til de andre risikofaktorene hadde gjennomsnittlig BMI økt mellom 1994 og 2008. Nesten en av fire kvinner hadde verdier som tilsvarer fedme (BMI over 30) i Tromsø 6, og det viste seg at forskjellene mellom høyt og lavt utdannete kvinner hadde minket siden Tromsø 4. For menn var det ingen slik endring i trenden.

Forskerne konkluderte med at utdanningsgapet i risikofaktorer har vedvart siden 1990-tallet, men at bruken av forebyggende legemidler har bidratt til at forskjellen i kolesterolnivå mellom utdanningsgruppene er redusert. Blant de som bruker kolesterolsenkende midler var det ingen forskjell i kolesterolnivå mellom utdanningsgruppene.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply