Hvert år rammes 15.000 nordmenn av hjerneslag. Trombolyse er den mest effektive behandlinga, men kan kun gis dersom de som rammes kommer seg raskt til sykehus, og det er derfor viktig at flest mulig vet hvilke symptomer som kjennetegner slag. En ny studie av slagpasienter ved Akershus universitetssykehus tyder imidlertid på at svært mange mangler kunnskap om emnet.

Forskerne intervjuet 272 pasienter innen tre døgn etter at de hadde ankommet sykehuset med hjerneslag eller drypp. Under halvparten visste både at talevansker og nummenhet eller lammelse i ansikt, arm eller bein kan være tegn på slag, mens sju av ti gjenkjente ett av disse symptomene.

Over halvparten av alle hjerneslag kan kobles til røyking, høyt blodtrykk eller diabetes. Bare 43 % av slagpasientene klarte å oppgi minst én av disse tre risikofaktorene, mens 14 % hadde kunnskap om minst to av dem. Bare fem av de 272 pasientene kjente til alle tre risikofaktorene.

Les også: Håper hjerneslag går over av seg selv

Kunnskapen om symptomer og/eller risikofaktorer var best blant yngre pasienter, pasienter med høyere utdanning og de som hadde mottatt informasjon om hjerneslag tidligere. Forskerne mener det er et stort problem at mange av de som har flere risikofaktorer for slag ikke selv er klar over at dette er risikofaktorer, og dermed ikke gjør noe for å endre dem. Blant annet  var ingen pasienter som også tidligere hadde hatt hjerneslag klar over at dette øker risikoen for at det skal skje igjen.

153 pasienter kunne ikke delta i studien fordi de var i så dårlig stand etter slaget at de ikke klarte å svare på spørsmål, men ettersom denne pasientgruppa var eldre og hadde lavere utdanning enn resten tviler forskerne på at disse hadde større kunnskap enn respondentene. Forskerne mener studien viser at norske hjerneslagpasienter har utilstrekkelig kunnskap om sykdommen som rammer dem. Dette understreker hvor viktig det er med gjentatte opplysningskampanjer om hjerneslag, og at helsearbeidere er mer bevisst på å lære pasientene om symptomer og risiko.

– Nasjonale kampanjer om hjerneslag må gjennomføres fortløpende, én enkelt kampanje øker ikke kunnskapen. Informasjonen må skreddersys til ulike grupper av befolkningen, og pasienter må få individuell informasjon om sin risiko fra legen sin, har førsteforfatter Antje Sundseth uttalt til Dagens Medisin.

 

11146 -5.hjerneslag annonse NORSKE LEGEFORENING 90x112mm_HighR-page-001

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply