gripestyrke

Den nye studien fra Folkehelseinstituttet har brukt data fra den fjerde Tromsøundersøkelsen, som i 1994 og 1995 målte gripestyrken til 6850 deltakere mellom 50 og 80 år. Innen utgangen av 2012 hadde 2338 av dem dødd, inkludert 35 % som følge av hjerte- og karsykdom. Det viste seg at de som hadde dårligst gripestyrke også hadde høyest risiko for å dø, noe som både gjaldt for menn og kvinner og uavhengig av aldersgruppe. Jo svakere gripestyrke, jo høyere var også risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom, noe som gjaldt i like stor grad for både iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina) og hjerneslag.

Sammenhengen mellom gripestyrke og dødelighet holdt seg etter at analysene ble justert for faktorer som kan kobles til begge delene, nærmere bestemt høyde, vekt, BMI, blodtrykk, fettstoffnivåer i blodet, selvrapportert helse, tidligere hjerte- og karsykdom eller diabetes, fysisk aktivitet, røyking, utdanning og bruk av blodtrykksmedisiner. Resultatene er i tråd med tidligere studier, og tyder på at svak gripestyrke kan påvirke dødeligheten gjennom mekanismer knyttet til hjerte- og karsystemet. Samtidig understreker forskerne at de ikke kan bekrefte en direkte årsakssammenheng mellom gripestyrke og dødelighet ut fra observasjonsdata, og at en ukjent tredje faktor de ikke hadde kontroll over kan bestemme begge variablene.

Studien er også presentert på hjemmesidene til Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse, hvor førsteforfatter Bjørn Heine Strand jobber som seniorforsker: Svak gripestyrke forbundet med høyere dødelighet

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply