Forrige uke omtalte ABC Nyheter en ny finsk studie som ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet hos eldre og risikoen for å få eller dø av hjerte- og karsykdom. Studien tyder på store helsefordeler av moderat fysisk aktivitet, men at helsegevinsten er aller størst for de som trener mest.
– Trening kan bidra til å beskytte hjertet på flere forskjellige måter ved å hjelpe folk til å opprettholde en sunn kroppsvekt, senke blodtrykket, redusere risikoen for blodpropp, stabilisere blodsukkeret og styrke forholdet mengden sunt kolesterol i kroppen, sier forskerne selv.
Studien baserer seg på spørreskjemadata om fysisk aktivitet fra 2456 finske kvinner og menn mellom 65 og 74 år. Om lag to tredjedeler deltok i undersøkelsene i 1997, mens de øvrige deltok i henholdsvis 2002 eller 2007. Ingen av deltakerne hadde kjent hjerte- og karsykdom eller kreft da de svarte på undersøkelsen. Forskerne målte også de vanlige risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, og justerte for disse i analysene sine i et forsøk på å isolere effekten av fysisk aktivitet.
Deltakerne ble kategorisert med et høyt aktivitetsnivå dersom de oppgav å trene aktivt i minst tre timer hver uke i form av løping, jogging, skigåing, trening på treningssenter, svømming, ballspill eller tungt hagearbeid. Sammenlignet med personer som oppgav å være lite fysisk aktive, hadde denne gruppa mer enn halvert risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden på median 11,7 år. De hadde også 66 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, 45 % lavere risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdom, og 59 % lavere risiko for hjerneslag. Resultatene var noen lunde de samme for både menn og kvinner.
Moderat fysisk aktivitet ble definert som minst fire timer i uka med gåing, sykling eller annen lett aktivitet som fiske, hagearbeid og husarbeid. Også denne gruppa hadde markant redusert døds- og sykdomsrisiko sammenlignet med de som var mindre fysisk aktive: 39 % for tidlig død, 54 % for hjerte- og kardød, 31 % for hjerte- og karsykdom og 39 % for hjerneslag.
Selv om forskerne justerte for tradisjonelle risikofaktorer som røyking, BMI, systolisk blodtrykk, kolesterolverdier, utdanning og sivilstatus, kan de ikke ut fra en slik observasjonsstudie garantere at det er den fysiske aktiviteten som beskytter mot tidlig død og sykdom. De kan for eksempel ikke utelukke at resultatene skyldes at det er lettere å være fysisk aktiv dersom man har god helse i utgangspunktet. Den største begrensningen ved studien er at både fysisk aktivitet og andre risikofaktorer bare ble målt på ett eneste tidspunkt for hver deltaker. Spørreskjemaer er dessuten ikke nødvendigvis helt pålitelige som mål for fysisk aktivitetsnivå. Studien er like fullt en klar indikasjon på at eldre kan redusere sin egen risiko for tidlig død og hjerte- og karsykdom ved å være fysisk aktive, og at et høyt fysisk aktivitetsnivå er enda bedre enn å være moderat fysisk aktiv.
Leave a reply