gammel dame

1. Kvinner har bedre langtidsoverlevelse enn menn etter NSTEMI-infarkt

Kvinner og menn har lik prognose de sju første årene etter et STEMI-hjerteinfarkt, mens kvinner har bedre prognose enn menn etter et NSTEMI-infarkt, ifølge denne nye studien fra Oslo universitetssykehus. Riktig nok døde en høyere andel kvinner enn menn i løpet av oppfølgingsperioden, men det skyldtes først og fremst høyere alder hos de kvinnelige pasientene enn hos de mannlige. Funnene tyder dermed på at det å være kvinne kan være gunstig med tanke på prognosen etter NSTEMI. Studien inkluderer rett i overkant av 10 000 menn og kvinner som ble lagt inn med akutt hjerteinfarkt ved Oslo universitetssykehus mellom 2005 og 2011. Litt under halvparten hadde et STEMI-infarkt, som karakteriseres av fullstendig blokkering i en eller flere av årene som forsyner hjertet med blod.

  • 8,6 % av kvinnene med STEMI døde i løpet av sykehusoppholdet, og sannsynligheten var 77 % høyere enn hos menn med STEMI. Hele denne forskjellen kunne imidlertid forklares av at kvinnene var eldre enn mennene.
  • 6,1 % av kvinnene med NSTEMI døde i løpet av sykehusoppholdet, og sannsynligheten var 47 % høyere enn hos menn med NSTEMI. Også denne forskjellen ble borte da forskerne justerte for alder.
  • Innen utgangen av 2012 døde 26 % av kvinnene med STEMI, sammenlignet med bare 15 % av mennene. Dødeligheten var derimot ikke signifikant høyere for kvinner enn for menn etter justering for alder, og heller ikke etter videre justering for andre faktorer som kunne påvirket sammenhengen, blant annet tidligere hjerte- og karsykdom, røyking, diabetes, alvorlighetsgraden av infarktet og om pasientene ble behandlet med utblokking eller ikke.
  • Innen utgangen av 2012 døde 36 % av kvinnene med NSTEMI, sammenlignet med 25 % av mennene. Etter justering for alder og andre relevante variabler var imidlertid dødeligheten 18 % lavere for kvinner enn for menn.
  • I justerte analyser var ikke risikoen for å dø som følge av verken hjerte- og karsykdom eller kreft signifikant forskjellig for kvinner og menn, noe som gjaldt både ved STEMI og NSTEMI.

Studie: Kvakkestad, K. M., Fagerland, M. W., Eritsland, J., & Halvorsen, S. (2017). Gender differences in all-cause, cardiovascular and cancer mortality during long-term follow-up after acute myocardial infarction; a prospective cohort study. BMC Cardiovascular Disorders, 17(1), 75.

2. Mangedoblet risiko for tidlig død ved hjertesvikt etter hjerteinfarkt

Hjerteinfarktpasienter som utvikler hjertesvikt innen ett år etter at de skrives ut fra sykehus ut har seks ganger høyere risiko for å dø i løpet av året enn infarktpasienter som ikke får hjertesvikt. Risikoen for å dø som følge av hjerte- og karsykdom er nesten åttedoblet. Resultatene stammer fra CVDNOR-prosjektet, og inkluderer informasjon om alle de nesten 70 000 personene som ble lagt inn på et norsk sykehus med sitt første akutte hjerteinfarkt mellom 2001 og 2009. Resultatene var justert for kjønn, alder og en rekke andre risikofaktorer for tidlig død, noe som tyder at den økte risikoen først og fremst skyldes hjertesvikt i seg selv.

Blant pasientene som utviklet hjertesvikt i løpet av sykehusoppholdet, var risikoen for å dø på sykehuset 79 % høyere enn for pasientene som ikke fikk hjertesvikt. Risikoen for å dø i løpet av oppholdet på sykehuset ble redusert med 3 % for hvert år mellom 2001 og 2009 blant sviktpasientene. Dette var imidlertid en betydelig mindre risikoreduksjon enn for pasientene som ikke fikk hjertesvikt på sykehuset, slik at den økte risikoen forbundet med å utvikle hjertesvikt i løpet av sykehusoppholdet var mer enn fire ganger høyere i 2009 enn i 2001. Forrige uke publiserte samme forskergruppe en studie som viser at flere hjerteinfarktpasienter enn før får hjertesvikt på sykehuset, mens de tidligere har publisert en studie som viser at mer enn én av fire infarktpasienter får hjertesvikt i løpet av de påfølgende årene. Resultatene kan være et signal om at økende forekomst av hjertesvikt i framtida vil kunne bremse nedgangen man har sett i hjerte- og kardødelighet de siste tiårene.

Studie: Sulo, G., Igland, J., Nygård, O., Vollset, S. E., Ebbing, M., Poulter, N., Egeland, G. M., Cerqueira, C., Jørgensen, T., & Tell, G. S. (2017). Prognostic Impact of In‐Hospital and Postdischarge Heart Failure in Patients With Acute Myocardial Infarction: A Nationwide Analysis Using Data From the Cardiovascular Disease in Norway (CVDNOR) Project. Journal of the American Heart Association, 6(3), e005277.

3. Hjertepasienter endrer kostholdsmønster med fiskediett

60 pasienter med stabil koronarsykdom fikk beskjed om å spise 700 gram oppdrettslaks hver uke i seks uker. Forskerne så at dette kostholdet medførte at deltakerne også økte inntaket av kokte grønnsaker, mens de ikke spiste mer frukt, bær og grønnsaker totalt sett enn før. Videre reduserte hjertepasientene inntaket sitt av kjøtt, mager og bearbeidet fisk, karbohydrater og stivelse i ukene de spiste mye laks. De drakk ikke mindre melk, men hadde redusert inntaket av meieriprodukter totalt sett. Mens inntaket av mettet fett gikk ned, gikk inntaket av omega-3-fettsyrer signifikant opp. Forskerne konkluderer med at å spise mye feit fisk førte til et lavere inntak av mat og næringsstoffer som kan øke risikoen for ny hjerte- og karsykdom, uten å redusere inntaket av sunn mat som frukt, grønnsaker og korn.

Etter de seks ukene hadde hjertepasientene ikke overraskende økt nivåene av omega-3-fettsyrer og forholdet mellom omega-3 og omega-6 i blodet. Dette gjaldt i første rekke den tredjedelen av deltakerne som fikk laks foret med ren fiskeolje, men også de som fikk laks som hadde erstattet halvparten eller all fiskeoljen i fôret med rapsolje.

Studie: Gharagozlian, S., Hansen, R., Haugen, M., Johansen, O., Seierstad, S. L., Seljeflot, I., & Arnesen, H. (2017) Changes in dietary pattern when including 700 grams of salmon per week to patients with atherosclerotic heart disease. Clinical Nutrition ESPEN.

4. Mindre betennelse blant de best trente amatørsyklistene

Høye nivåer av betennelsesmarkøren CRP i blodet etter utmattende fysisk aktivitet var ikke knyttet til økte nivåer av markører for skader og svekkelser på hjertet i denne studien av 97 deltakere fra Nordsjørittet 2013. Deltakerne med høyest CRP-nivåer oppsøkte heller ikke oftere helsehjelp eller klaget mer på uvanlig ubehag i uka etter sykkelkonkurransen. Videre hadde deltakere som syklet raskest lavere CRP-nivåer både før og etter konkurransen enn deltakere med dårligere form, noe som kan tyde på at god fysisk form minker betennelsesresponsen man får ved anstrengende trening.

Økte nivåer av CRP i hvile er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Forskerne publiserte tidligere i år en studie som blant annet viste en kraftig økning i nivåene av hjerteinfarkt– og hjertesviktmarkørene troponin I og B-type natriuretisk peptid etter deltakelse i Nordsjørittet. Den nye studien viser at denne økningen ikke hang sammen med CRP-nivåene verken før eller etter konkurransen.

Studie: Kleiven, Ø., Bjørkavoll‐Bergseth, M., Melberg, T., Skadberg, Ø., Bergseth, R., Selvåg, J., Auestad, B., Aukrust, P., Aarsland, T., & Ørn, S. (2017). High physical fitness is associated with reduction in basal and exercise induced inflammation. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

5. Lave nivåer av adiponektin forbindes med svekket hjertefunksjon hos kvinner

Kvinner med lave nivåer av adiponektin hadde høyere sannsynlighet for å ha ha svekket diastolisk hjertefunksjon, som innebærer at hjertet er stivere enn normalt og har dårligere evne til å slappe av og fylles med blod mellom to hjerteslag. Forskerne benyttet sju ulike ultralydmål for diastolisk hjertefunksjon, og mange av målene hang sammen med lave adiponektinnivåer hos kvinner. For menn var derimot lave nivåer koblet til redusert forekomst av enkelte mål for diastolisk dysfunksjon.

Adiponektin er et protein som produseres i fettvev og kan beskytte hjertet, og lave nivåer er koblet til blant annet overvekt og insulinresistens. I denne tverrsnittstudien, som baserer seg på blodprøver og ultralydundersøkelser av drøyt 2000 kvinner og menn som deltok i Tromsøundersøkelsen i 2007–08, var sammenhengen mellom adiponektin og diastolisk dysfunksjon uavhengig av både midjemål og en rekke andre faktorer som potensielt kan forstyrre sammenhengen. Studien kan ikke si noe sikkert om bakgrunnen for kjønnsforskjellene. Diastolisk dysfunksjon er imidlertid en forløper for hjertesvikt med bevart pumpefunksjon, en sykdom som kvinner er mer utsatt for enn menn. Studier som denne kan derfor være viktige for å få bedre forståelse av potensielle kjønnsspesifikke mekanismer som fører til denne formen for hjertesvikt.

Studie: Norvik, J. V., Schirmer, H., Ytrehus, K., Jenssen, T. G., Zykova, S. N., Eggen, A. E., Eriksen, B. O., & Solbu, M. D. (2017). Low adiponectin is associated with diastolic dysfunction in women: a cross-sectional study from the Tromsø Study. BMC Cardiovascular Disorders, 17(1), 79.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply