1. God fiskeolje forbedret skadelig kolesterol mest

Det er dokumentert at fiskeolje, som inneholder omega-3-fettsyrer, kan senke risikoen for hjerte- og karsykdom, men denne nye studien fra Oslo gir en indikasjon på at det ikke er tilfeldig hvilken type olje man inntar. Høykvalitets fiskeolje og oksidert fiskeolje hadde nemlig ulik påvirkning på partikkelstørrelsen av skadelige kolesterolholdige lipoproteiner i blodet, og den beste oljen hadde den gunstigste effekten.

54 deltakere ble tilfeldig fordelt til å enten få kapsler med fiskeolje av høy kvalitet, oksidert fiskeolje med tilsvarende menge omega-3-fettsyrer, eller solsikkeolje. Deltakerne, som ikke visste hva slags kapsler de selv fikk, tok tilskudd i sju uker før forskerne sjekket kolesterolprofilen i blodet deres på nytt. Det viste seg at fiskeolje av høy kvalitet senket nivåene av de såkalte intermediate-density lipoprotein-partiklene (IDL-kolesterol) mer enn den oksiderte fiskeoljen og solsikkeoljen. Også nivåene av små, middels store og store partikler av det skadelige LDL-kolesterolet ble redusert mest med den beste oljen. I tillegg ble konsentrasjonen av fettstoffer, totalt kolesterol, fosfolipider, kolesterolestere og fritt kolesterol i disse lipoprotein-subgruppene redusert mest med olje av høy kvalitet.

Studie: Rundblad, A., Holven, K. B., Ottestad, I., Myhrstad, M. C., & Ulven, S. M. (2017). High-quality fish oil has a more favourable effect than oxidised fish oil on intermediate-density lipoprotein and LDL subclasses: a randomised controlled trialBritish Journal of Nutrition, 1-8.

2. Hvordan påvirker blodtrykket risiko for Alzheimers sykdom?

Blant personer over 60 år var det de som hadde lavest blodtrykk som hadde høyest risiko for å få demens, inkludert Alzheimers sykdom. For yngre deltakere som brukte medisiner mot høyt blodtrykk var det derimot en uavhengig sammenheng mellom høyt blodtrykk og økt risiko for Alzheimers sykdom. Resultatene fra den nye studien basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) stemmer dermed godt overens med tidligere forskning på området.

Studien inkluderer nesten 25 000 deltakere fra HUNT1 og HUNT2 som ble gjennomført på 1980- og 1990-tallet. 579 av dem fikk stilt en demensdiagnose mellom 1995 og 2011, og den lange oppfølgingstida er en av styrkene ved studien. Forskerne justerte analysene for faktorer som kan påvirke sammenhengen mellom blodtrykk og demens, inkludert alder, kjønn og utdanningsnivå, tidligere hjerte- og karsykdom og en rekke risikofaktorer for livsstilssykdommer. De konkluderer med at økt blodtrykk ikke ser ut til å være en uavhengig risikofaktor for demens, og at høyt systolisk blodtrykk faktisk er forbundet med redusert risiko dersom man er over 60 år. De understreker likevel at det er sannsynlig at blodtrykket har betydning for utvikling av demens, og at det trengs studier som undersøker betydningen av variasjon i blodtrykk over tid og ulike typer blodtrykkssenkende behandling.

Studie: Gabin, J. M., Tambs, K., Saltvedt, I., Sund, E., & Holmen, J. (2017). Association between blood pressure and Alzheimer disease measured up to 27 years prior to diagnosis: the HUNT StudyAlzheimer’s Research & Therapy9(1), 37.

Øvrige studier:

3. Trening rett etter mat kan være gunstigere for blodsukkeret det neste døgnet

I denne studien har forskerne undersøkt om det spiller noen rolle for blodsukkeret det neste døgnet om personer med høyt blodsukker trener før eller etter at de har spist. Blodsukkeret til de 12 deltakerne ble overvåket kontinuerlig i 22 timer ved tre anledninger; én dag de ikke trente, én dag de trente før frokost og én dag de trente rett etter frokost. Hver deltaker spiste akkurat det samme alle de tre dagene. De var også fysisk inaktive med unntak av de to treningsøktene, som bestod av én time gange i motbakke på tredemølle. Resultatene viste at gjennomsnittet av de ti høyeste blodsukkermålingene var signifikant lavere på dagen med trening etter frokost enn de to andre dagene, og variasjonen i blodsukkeret gjennom døgnet var også mindre enn på dagen uten trening. Dermed kan studien tyde på at trening 30 minutter etter frokost vil være gunstigere for blodsukkeret på kort sikt enn trening i fastende tilstand. Forskerne understreker at de kun har sett på akutte effekter i denne studien, og at resultatene ikke nødvendigvis innebærer at trening etter et måltid har større effekt på blodsukkeret over tid.

Studie: Nygaard, H., Rønnestad, B. R., Hammarström, D., Holmboe-Ottesen, G., & Høstmark, A. T. (2017). Effects of Exercise in the Fasted and Postprandial State on Interstitial Glucose in Hyperglycemic IndividualsJournal of Sports Science and Medicine16, 254-263.

4. Svekkes blodårefunksjonen etter hjertekirurgi?

Resultater fra tidligere studier har blitt tolket som om blodårefunksjonen svekkes etter koronar bypass-kirurgi, men ifølge denne nye studien kan dette i alle fall delvis bero på en misforståelse. Gullstandardmetoden for å måle blodårefunksjon er flow-mediert dilatasjon (FMD), et mål på blodårenes evne til å utvide seg. FMD går ut på å stenge av blodtilførselen til armen i en periode, slik at man kan undersøke den maksimale utvidelsesevnen til blodårene når tilførselen åpner igjen. Metoden er videreutviklet de seneste årene, og kan også benyttes til å måle såkalt reaktiv hyperemi. Reaktiv hyperemi er økningen i blodgjennomstrømning som følge av at blodtilførselen til vevet åpnes igjen. Det forskerne ved St. Olavs hospital har vist i sin studie av 19 bypass-opererte pasienter, er at også reaktiv hyperemi er redusert morgenen etter operasjonen. Det kan tyde på at reduksjonen i FMD ikke skyldes dysfunksjonelle blodårer etter operasjonen, men reduserte skjærkrefter på blodåreveggen som følge av redusert reaktiv hyperemi.

Studie: Dedichen, H. H., Hisdal, J., Skogvoll, E., Aadahl, P., & Kirkeby‐Garstad, I. (2017). Reduced reactive hyperemia may explain impaired flow‐mediated dilation after on‐pump cardiac surgeryPhysiological Reports5(10), e13274.

5. Kan døgnåpen telefonsupport hindre sykehusinnleggelser etter klaffekirurgi?

I en ny studie skal forskere ved Oslo universitetssykehus opprette en supporttelefon som kan hjelpe pasienter med å takle symptomer som oppstår etter hjemkomst fra en hjerteoperasjon. Målet er å undersøke om en slik døgnåpen telefonlinje kan hindre at pasienter som har fått operert inn ny aortaklaff legges inn på sykehus på nytt i løpet av den første måneden, og om reduksjonen i så fall er stor nok til at man kan spare penger på en slik supporttelefon. Studien skal inkludere 286 pasienter fra helseregion Sør-Øst, og halvparten trekkes tilfeldig til å få tilgang til telefonsupport i 30 dager. Forskerne skal også undersøke effekten på angst- og depresjonssymptomer og helserelatert livskvalitet. Artikkelen som nå er publisert beskriver studieprotokollen i detalj.

Studie: Lie, I., Danielsen, S. O., Tønnessen, T., Solheim, S., Leegaard, M., Sandvik, L., Wisløff, T., Vangen, J., Røsstad, T. H., & Moons, P. (2017). Determining the impact of 24/7 phone support on hospital readmissions after aortic valve replacement surgery (the AVRre study): study protocol for a randomised controlled trialTrials18(2), 246.

6. Svært få slagpasienter sjekkes for svelgebesvær

Mange sliter med å svelge etter å ha blitt rammet av hjerneslag. Slik dysfagi gir høy risiko for lungebetennelse, og å avdekke problemene tidlig kan redusere risikoen for komplikasjoner og død. Denne studien tyder på at det er mye å hente på å instruere ansatte på slagenheter til å undersøke pasientene for dysfagi, slik det er anbefalt å gjøre i retningslinjene. Først viste forskerne at bare 6 % av de 88 opprinnelig inkluderte pasientene ble sjekket for dysfagi. Deretter gav de feedback til ledelsen og de ansatte, og iverksatte workshops, huskelapper og andre tiltak for å forbedre kvaliteten. Det førte til at 66 % av de 51 pasientene som ble inkludert i de neste analysene hadde gjennomgått en komplett screening for svelgeproblemer.

Studie: Sivertsen, J., Graverholt, B., & Espehaug, B. (2017). Dysphagia screening after acute stroke: a quality improvement project using criteria-based clinical auditBMC Nursing16(1), 27.

7. Vil unngå hjerneslag etter kjevebrudd

Leger ved Nordlandssykehuset i Bodø beskriver en kvinnelig pasient med brudd i kjeven som fikk hjerneslag fordi legene ikke oppdaget at den ene halspulsåren også var skadet. 41-åringen hadde vært involvert i en sykkelulykke, og CT-undersøkelsen viste tre brudd i kjeven. I løpet av de neste timene opplevde hun gjentatte episoder med forvirring og stadig mer uttalt lammelse på høyre side av kroppen. Etter 17 timer oppdaget legene at den venstre indre halspulsåren var ødelagt av ulykken, noe som førte til blodproppdannelse og hjerneslag. De konkluderer med at disseksjon av halspulsåren i sjeldne tilfeller kan forekomme i forbindelse med skader på hode og nakke, og at man kan hindre alvorlig hjerneskade ved å innføre rutiner for å fange opp en slik skade på et tidlig tidspunkt.

Studie: Tveita, I. A., Madsen, M. R. S., & Nielsen, E. W. (2017). Dissection of the internal carotid artery and stroke after mandibular fractures: a case report and review of the literatureJournal of Medical Case Reports11(1), 148.

8. Mange rammes hardt økonomisk av hjerte- og karsykdom i Etiopia

En drøy fjerdedel av 589 etiopere som oppsøkte sykehus med hjerte- og karsykdom i eller rundt hovedstaden Addis Abeba i 2015 og ble inkludert i denne studien, brukte mer enn 10 % av årslønna si på behandlingen. For personer med lav inntekt var sannsynligheten 60 ganger høyere for en slik ødeleggende belastning på økonomien, sammenlignet med de med høyest inntekt. Også de som bodde utenfor hovedstaden og de som måtte legges inn på sykehus hadde oftere høy økonomisk belastning. Støtte fra familien var den vanligste måten pasientene håndterte de økonomiske utfordringene på. Studien er en del av et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen, som har sett på hvordan Etiopia kan forebygge og behandle det økende problemet med hjerte- og karsykdom på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Forskerne konkluderer med at man må ta hensyn til økonomiske og geografiske forskjeller når man lager prioriteringer for hvordan helsetilbudet i landet skal utvides.

Studie: Tolla, M. T., Norheim, O. F., Verguet, S., Bekele, A., Amenu, K., Abdisa, S. G., & Johansson, K. A. (2017). Out-of-pocket expenditures for prevention and treatment of cardiovascular disease in general and specialised cardiac hospitals in Addis Ababa, Ethiopia: a cross-sectional cohort studyBMJ Global Health2(2), e000280.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply