kostholdsråd hjerteinfarkt

– De kostholdsanbefalingene vi brukte var nesten helt identiske med de som Helsedirektoratet anbefaler i dag, forteller Ingvar Hjermann til Aftenposten, som også har omtalt den nye studien. Hjermann var en av arkitektene bak kostholdsrådene i Oslo-undersøkelsen i 1972 og 1973, og er nå sisteforfatter i en artikkel som nylig er publisert i Journal of Internal Medicine og som følger opp deltakerne 40 år senere.

Færre hjerterelaterte dødsfall på kort…

Oslo-undersøkelsen inkluderte til sammen mer enn 16 000 menn mellom 40 og 49 år. Av disse ble 1232 deltakere som verken hadde diabetes eller hjerte- og karsykdom, men som hadde høye kolesterolnivåer (6,9–8,9 mmol/l) og generelt høy hjerte- og karrisiko, valgt ut til kostholds- og røykesluttstudien og tilfeldig fordelt til to like store grupper. Halvparten av mennene fikk råd om kosthold, mens resten ikke fikk det. I tillegg til å spise mer fisk, grønnsaker og frukt, ble deltakerne rådet til å spise færre egg og mindre kjøttpålegg og å erstatte smør med vegatabilske oljer og H-melk med skummet melk. Overvektige ble dessuten rådet til å redusere vekta og kutte inntaket av sukker og alkohol, mens de som røykte ble oppfordret til å slutte.

– Vi innkalte alle konene, de fylte opp auditoriet og fikk opplæring i kost og matlaging, kan Hjermann fortelle.

Studieperioden varte i hele fem år, og etterpå var kolesterolnivåene redusert med 0,8 mmol/l mer i kostholdsgruppa enn i kontrollgruppa. De som fikk veiledning hadde også gått ned i vekt og redusert nivåene av triglyserider i blodet, men det var ikke så mange som hadde klart å stumpe røyken.

Det viktigste: Det var færre hjerteinfarkt og dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom i kostholdsgruppa.

… og lang sikt

Drøyt tre år senere ble alle mennene kalt inn til nye undersøkelser. På dette tidspunktet fikk også mennene i den andre gruppa de samme livsstilsrådene. Det viste seg at forskjellen i kolesterolnivåer mellom de to gruppene nesten var visket ut, men forskjellen i risikoen for å dø av hjerteinfarkt økte fortsatt fram til 15 år etter at studien startet. Og de nye resultatene viser nå altså at forskjellene har holdt seg stabile helt fram til utgangen av 2011, da 71 % av deltakerne hadde dødd.

– Kostrådene som ble gitt i Oslo-undersøkelsen på 1970-tallet ga livslang effekt på hjerte- og karsykdom og forlenget livet med nesten ett år. Vi tror denne studien vil bli lagt merke til internasjonalt, sier professor Kjetil Retterstøl, som også har bidratt i den nye artikkelen, til Aftenposten.

Ettersom det ikke var noen større forskjell i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom mellom de to gruppene etter 8,5 år, og heller ikke blant de av deltakerne som ble med på nye oppfølgingsundersøkelser i år 2000, tror forskerne hovedårsaken til at færre i kostholdsgruppa har dødd av hjerte- og karsykdom er at kostholdsrådene senket kolesterolet og vekta deres på 1970-tallet. Det ble ikke gitt råd om fysisk aktivitet til noen av gruppene, og det var få av deltakere som klarte å stumpe røyken fullstendig, så forskerne mener effekten av mindre røyking i intervensjonsgruppa er av mindre betydning. De kunne konkludere med at middelaldrende menn med høyt kolesterol hadde en effekt på hjerte- og karsykdom som varte livet ut etter livsstilsrådgivning på 1970-tallet.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply