nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Koronarsykdom – også kalt koronar hjertesykdom, kransåresykdom eller iskemisk hjertesykdom – er fellesnevneren for sykdom i kransarteriene, blodårene som fører oksygenrikt blod til hjertet. Koronarsykdom omfatter først og fremst hjertekrampe (angina) og hjerteinfarkt, og oppstår som følge av åreforkalkning i arterieveggene. Hvert år dør mer enn 4000 nordmenn som følge av koronarsykdom, og det er dermed den vanligste dødsårsaken i Norge.
Overvektige hjertepasienter lever lenger enn normalvektige hjertepasienter. Dette fedmeparadokset gjelder derimot ikke for hjertesyke som er regelmessig fysisk aktive. Den aller nyeste norske forskningen på hjerte- og karsykdom viser blant annet også at høyt utdannede har lavere risiko for å dø av akutt hjerteinfarkt utenfor sykehuset, mens unge voksne har høyere risiko for hjerte- og karsykdom dersom mora deres hadde hadde høyt blodtrykk i minst ett svangerskap.
Forskerne hentet små biter fra hjerteveggen til 88 pasienter som gjennomgikk koronar bypasskirurgi. Det var ikke mer infiltrasjon av betennelsesceller i hjertene til pasienter som også hadde inflammatorisk leddsykdom enn til pasientene uten slik sykdom.
En stor meta-analyse kobler både høyere BMI og midjemål til gradvis økt risiko for atrieflimmer. En annen samlestudie knytter lave D-vitaminnivåer til økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Og hvordan blodtrykket reagerer på moderat trening kan ha betydning for hvem som får hjerte- og karsykdom mange år senere.
7,8 millioner dødsfall kunne ha vært unngått hvert år hvis folk hadde spist optimale mengder frukt og grønt, ifølge en ny stor oppsummeringsstudie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.
Mer enn tre år etter et hjerteinfarkt er risikoen for kreft 60 % høyere enn for personer som ikke har hatt infarkt. Blant de øvrige ti artiklene som omtales i ukas sak om fersk norsk hjerte- og karforskning, finner vi hele fire spennende studier om trening.
Ikke alle pasienter får informasjon om hjerterehabilitering etter utblokking. Hvilepulsen over tid kan ha betydning for hvem som rammes av hjertesykdom og tidlig død. Og det å gå fra en aktiv til stillesittende hverdag kobles til betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Hele 12 norske forskningsartikler omtales i ukas sak om ny forskning.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.