Åreforkalkning drives av en kombinasjon av høyt LDL-kolesterol og økt betennelse i åreveggen. Rundt én av 300 nordmenn er genetisk disponert for høyt kolesterol og har derfor økt risiko for åreforkalkning og påfølgende hjerte- og karsykdom. Det er fullt mulig å senke kolesterolet med statiner for personer med slik familiær hyperkolesterolemi (FH), men det har vært uklart i hvor stor grad disse medisinene også spiller inn på betennelsesmekanismene ved åreforkalkning.

Hvite blodceller i form av monocytter og makrofager spiller en vesentlig rolle for den kroniske betennelsestilstanden som promoterer åreforkalkning. Disse immuncellene påvirkes av en rekke faktorer, og frigjøring av signalproteinet TNF-alfa har blitt kraftig linket til utvikling og progresjon av åreforkalkning. Forskere ved Universitetet i Oslo og Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus undersøkte nylig nivåene av betennelsesfaktorer som har betydning for TNF-frigjøring hos pasienter med FH.

Hvite blodceller fra ti friske kontrollpersoner ble sammenlignet med tilsvarende celler fra 33 personer med arvelig høyt kolesterol, men som hadde normale kolesterolnivåer etter mangeårig behandling med statiner. Sammenligningene viste signifikant økt uttrykk for seks av 17 testede gener forbundet med TNF-frigjøring i blodcellene til pasientene med FH. BMI og midjemål var høyere i pasientgruppa enn i kontrollgruppa, men forskjellene i genuttrykkene mellom FH-pasientene og de friske var fortsatt til stede etter at overvektige og personer med tidligere hjerte- og karsykdom hadde blitt fjernet fra analysene.

De økte genuttrykkene kan tyde på økt frigjøring av TNF-alfa i disse cellene ved familiær hyperkolesterolemi. I tråd med dette viste videre undersøkelser at TNF-frigjøring var større i blodceller fra pasientgruppa enn kontrollgruppa da cellene ble stimulert med molekyler som framkaller en kraftig immunreaksjon (lipopolysakkarider). Det samme så man da cellene ble stimulert med blodplasma fra en pasient med ubehandlet arvelig høyt kolesterol. Forskerne fant også høyere fibrinogennivåer i blodet til sykdomsgruppa, noe som reflekterer økt betennelsesaktivitet.

Studien viser at pasienter med genetisk forhøyet kolesterol stadig har tegn til økt betennelse i immunceller selv om de har blitt behandlet med statiner i mange år. Både denne og tidligere studier har imidlertid vist at statiner potensielt kan normalisere plasmanivåene av de samme stoffene, men forskerne argumenterer for at målinger av betennelsesmarkører i blodcellene kan være mer relevant for utviklingen av åreforkalkning. Det kan ifølge forskerne bety at det er grunnlag for å vurdere betennelsesdempende medikamenter i tillegg til kolesterolsenkende for denne pasientgruppa.

Ernæringsprofessor Kirsten Bjørklund Holven har uttalt seg om studien til Dagens Medisin: – Våre studier kan tyde på at jo lenger de har gått ubehandlet med høyt kolesterol, desto større er risikoen for økte nivåer av inflammasjonsmarkører i immunceller.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Comments are closed.