Eirik Ikdahl ved Diakonhjemmet sykehus disputerer i morgen for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I to av studiene har han sett på hvilken betydning intensiv kolesterolsenkende behandling har for blodårefunksjonen, blodårestivheten og blodtrykket til leddgiktpasienter med åreforkalkning i halspulsåren. Samtidig er det velkjent at risikokalkulatorer for hjerte- og karsykdom underestimerer risikoen for pasienter med leddgikt, og i doktorgraden fokuserer også Ikdahl og kollegene på denne problemstillingen.
Forbedret blodtrykk, blodårestivhet og blodårefunksjon
RORA-AS-studien ved Diakonhjemmet viste at høye doser av den kolesterolsenkende medisinen rosuvastatin kan redusere kolesterolavleiringer i halspulsåren til pasienter med inflammatorisk leddsykdom, altså leddgikt, ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) og psoriasisartritt. En av studiene til Ikdahl tyder på at forbedret blodårefunksjon muligens kan være en årsak til denne gunstige effekten av statiner.
Funksjonen til endotelet, det innerste laget av blodåreveggen, ble målt hos 85 pasienter ved hjelp av flow-mediert dilatasjon (FMD), som er et mål på hvor stor kapasitet blodårene har til å utvide seg. Etter 18 måneder på rosuvastatin hadde FMD i gjennomsnitt bedret seg fra 7,10 % til 8,70 %. Framgangen hang signifikant sammen med både redusert blodårestivhet og reduksjon av høyden på plakk i halspulsåren. Forbedringer i endotelfunksjonen kan bidra til å reversere åreforkalkning, og sammenhengen mellom bedre blodårefunksjon og redusert plakkhøyde i denne studien er en indikasjon på nettopp det.
Den reduserte blodårestivheten etter 18 måneders intensiv kolesterolsenkende behandling beskrives i en av de andre artiklene i doktorgraden. Arteriestivheten ble målt ved hjelp av to metoder, og både pulsbølgehastighet og augmentasjonsindeks forbedret seg i løpet av perioden. Forbedringene var størst hos pasientene med høyest stivhet da behandlingen ble innledet. I tillegg sank blodtrykket, og også her var effekten størst hos pasientene som hadde høyest blodtrykk da studien startet. Det var dessuten en signifikant sammenheng mellom reduksjonen i pulsbølgehastighet og reduksjonen i blodtrykk, noe som støtter hypotesen om at statiner senker blodtrykket gjennom å redusere arteriestivheten.
(saken fortsetter)
LES MER:
Statiner bedrer blodårefunksjonen ved inflammatorisk leddsykdom
Lavere blodtrykk og blodårestivhet hos revmatikere etter statinbehandling
Ny kalkulator underestimerer risiko
I den tredje av de fire artiklene i doktorgraden har Ikdahl vist at stivheten til blodårene kan bidra til å forutsi hvilke pasienter med leddgikt som kommer til å rammes av hjerte- og karsykdom. Ti av 132 pasienter opplevde en hjerte- og karrelatert hendelse i løpet av en oppfølgingstid på drøye fem år, og høy pulsbølgehastighet var en av faktorene som kunne forutsi risikoen. Det samme var tykkelsen på de innerste lagene av halspulsåren og plakkdannelse i halspulsåren. Forskerne konkluderer med at det er behov for studier som undersøker om det er nyttig å inkludere disse faktorene i risikomodeller for hjerte- og karsykdom ved leddgikt.
Som nevnt har modeller som er godt egnet til å forutsi risiko for hjerte- og karsykdom i befolkningen generelt, vist seg å være langt mer upresise for pasienter med leddgikt. I den siste artikkelen viser Ikdahl og kollegene at også den nye QRISK-II lifetime-kalkulatoren sannsynligvis underesterimerer hjerte- og karrisikoen ved leddgikt hos pasienter som også har kronisk nyresykdom. Artikkelen beskriver hvordan kalkulatoren konsekvent viser lavere hjerte- og karrisiko for en tenkt pasient med både leddgikt og kronisk nyresykdom enn for en ellers lik pasient som kun har leddgikt. Dette paradoksale funnet gjør at forskerne mener kalkulatoren bør gjennomgå en grundig og ekstern evaluering før den kan benyttes til å gjøre kliniske avgjørelser for pasienter med leddgikt.
Leave a reply