Hyperlipidemi innebærer høye nivåer av fettstoffer (lipider), nærmere bestemt kolesterol og triglyserider, i blodet. Tilstanden er i seg selv ikke forbundet med symptomer, men øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjertekrampe, hjerneslag og røykebein. Om lag 5% av befolkningen har hyperlipidemi.

I all hovedsak transporteres kolesterol og triglyserider i blodet bundet til lipoproteiner med ulik tetthet. Mens kolymikroner og VLDL først og fremst transporterer triglyserider, foregår kolesteroltransporten hovedsakelig via LDL og HDL. Høye nivåer av LDL-kolesterol gir økt risiko for åreforkalkning, mens høye nivåer av HDL-kolesterol derimot kan beskytte mot hjerte- og karsykdom.

Kolymikronene transporter triglyserider fra kosten til fett- og muskelceller, og kolesterol videre til leveren hvor kolymikronene brytes ned. I leveren dannes VLDL-partikler, som frakter overflødig fett ut av leveren via blodet. Der avgir de triglyserider til målcellene og blir etter hvert til lipoproteiner med noe høyere tetthet, LDL, som består av omtrent 50 % kolesterol. Kolesterol er blant annet viktig for å regulere egenskapene til cellemembranen til alle cellene i kroppen, og LDL har som oppgave å levere kolesterol til vevene. Hovedfunksjonen til HDL, som for det meste produseres i leveren, er å frakte overskuddskolesterol tilbake til leveren.

Høye lipidnivåer kan ha arvelige årsaker, men i de fleste tilfeller har det en klar sammenheng med livsstilen. Usunt kosthold, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. Kostomlegging, regelmessig mosjon og eventuelt bruk av kolesterolsenkende medisiner (statiner) kan senke kolesterolnivåene.