nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Hyperlipidemi innebærer høye nivåer av fettstoffer (lipider), nærmere bestemt kolesterol og triglyserider, i blodet. Tilstanden er i seg selv ikke forbundet med symptomer, men øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjertekrampe, hjerneslag og røykebein. Om lag 5% av befolkningen har hyperlipidemi.
I all hovedsak transporteres kolesterol og triglyserider i blodet bundet til lipoproteiner med ulik tetthet. Mens kolymikroner og VLDL først og fremst transporterer triglyserider, foregår kolesteroltransporten hovedsakelig via LDL og HDL. Høye nivåer av LDL-kolesterol gir økt risiko for åreforkalkning, mens høye nivåer av HDL-kolesterol derimot kan beskytte mot hjerte- og karsykdom.
Kolymikronene transporter triglyserider fra kosten til fett- og muskelceller, og kolesterol videre til leveren hvor kolymikronene brytes ned. I leveren dannes VLDL-partikler, som frakter overflødig fett ut av leveren via blodet. Der avgir de triglyserider til målcellene og blir etter hvert til lipoproteiner med noe høyere tetthet, LDL, som består av omtrent 50 % kolesterol. Kolesterol er blant annet viktig for å regulere egenskapene til cellemembranen til alle cellene i kroppen, og LDL har som oppgave å levere kolesterol til vevene. Hovedfunksjonen til HDL, som for det meste produseres i leveren, er å frakte overskuddskolesterol tilbake til leveren.
Høye lipidnivåer kan ha arvelige årsaker, men i de fleste tilfeller har det en klar sammenheng med livsstilen. Usunt kosthold, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. Kostomlegging, regelmessig mosjon og eventuelt bruk av kolesterolsenkende medisiner (statiner) kan senke kolesterolnivåene.
Rotter med fedme fikk lavere kolesterol etter å ha spist både laks og torsk, men verken oppdrettslaks eller torsk gav friske voksne med overvekt eller fedme bedre blodsukker.
Mens nyhetsmediene fokuserer på at en fedmeoperasjon kan gi flere komplikasjoner og mentale problemer enn livsstilsbehandling, hevder tilbydere av fedmekirurgi at den samme studien bekrefter at en operasjon er den mest effektive behandlingsmetoden.
Helsekostnadene knyttet til perifer karsykdom er blant det som er kartlagt i en ny doktorgrad fra Universitetet i Oslo.
I doktorgraden sin har Oddgeir Lingaas Holmen sett etter sjeldne genvarianter som kan kobles til hjerteinfarkt og kolesterolnivåer.
I sin doktorgrad har Jacob Juel Christensen gjort en rekke interessante funn på barn med arvelig høyt kolesterol. Han har også påvist potensielt skadelig høye kolesterolnivåer hos friske barn som har vært utsatt for høyt kolesterol i svangerskapet.
Babymatkurs kan gi barn bedre kolesterolprofil. Gravide som får i seg lite kalsium risikerer høyt blodtrykk på lengre sikt. Og 40–50-åringer som spiser mye fisk har lavere hjerte- og karrisiko. Med andre ord: Fokus på kosthold i oversikten over nye norske studier fra uke 28.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.