nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Hyperlipidemi innebærer høye nivåer av fettstoffer (lipider), nærmere bestemt kolesterol og triglyserider, i blodet. Tilstanden er i seg selv ikke forbundet med symptomer, men øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjertekrampe, hjerneslag og røykebein. Om lag 5% av befolkningen har hyperlipidemi.
I all hovedsak transporteres kolesterol og triglyserider i blodet bundet til lipoproteiner med ulik tetthet. Mens kolymikroner og VLDL først og fremst transporterer triglyserider, foregår kolesteroltransporten hovedsakelig via LDL og HDL. Høye nivåer av LDL-kolesterol gir økt risiko for åreforkalkning, mens høye nivåer av HDL-kolesterol derimot kan beskytte mot hjerte- og karsykdom.
Kolymikronene transporter triglyserider fra kosten til fett- og muskelceller, og kolesterol videre til leveren hvor kolymikronene brytes ned. I leveren dannes VLDL-partikler, som frakter overflødig fett ut av leveren via blodet. Der avgir de triglyserider til målcellene og blir etter hvert til lipoproteiner med noe høyere tetthet, LDL, som består av omtrent 50 % kolesterol. Kolesterol er blant annet viktig for å regulere egenskapene til cellemembranen til alle cellene i kroppen, og LDL har som oppgave å levere kolesterol til vevene. Hovedfunksjonen til HDL, som for det meste produseres i leveren, er å frakte overskuddskolesterol tilbake til leveren.
Høye lipidnivåer kan ha arvelige årsaker, men i de fleste tilfeller har det en klar sammenheng med livsstilen. Usunt kosthold, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. Kostomlegging, regelmessig mosjon og eventuelt bruk av kolesterolsenkende medisiner (statiner) kan senke kolesterolnivåene.
Svært få som opplever sitt første hjerteinfarkt har ideelle nivåer av alle de vanligste risikofaktorene. Små forbedringer av nordmenns helse kan bidra til å redusere antallet infarkter med 15 %.
Men forskerne gjorde likevel funn som kan tyde på at risikoen for framtidig hjerte- og karsykdom hos barnet kan være redusert dersom mødrene spiser en hjertevennlig diett mens de er gravide.
Funksjonen til det innerste laget av blodårene våre sier noe om risikoen for framtidig hjerte- og karsykdom. En ny studie viser at denne endotelfunksjonen er svekket hos personer med ankyloserende spondylitt, mest kjent som Bekhterevs sykdom.
Margarin beriket med plantesteroler fra rapsolje gir lavere nivåer av risikomarkører i blodet sammenlignet uberiket margarin.
Men i løpet av de 15 første årene er ikke engang ekstrem fedme forbundet med økt dødelighet.
Til tross for kolesterolsenkende medisiner og moderne kostholdsrådgivning er risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom over dobbelt så høy blant yngre pasienter med familiær hyperkolesterolemi som blant nordmenn generelt.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.