Kunnskap om gener som har innvirkning på kolesterolet vårt kan bidra til bedre behandling og redusert risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Ved å undersøke arvematerialet til om lag 10.000 personer klarte nylig forskere ved NTNU, i samarbeid med forskere fra både Universitetet i Tromsø og universitetet i Michigan i USA, å identifisere et gen som kan være avgjørende både for nivåene av totalkolesterol og risikoen for hjerteinfarkt.

Alt arvematerialet i kroppen vår er lagret i DNA-molekylet, som består av en lang kjede nukleotider. Genene våre befinner seg på spesifikke plasseringer – loci – i dette arvematerialet, og rekkefølgen av nukleotidene innenfor et slikt locus avgjør egenskapene til genet. Ulike varianter av et gen på samme locus kalles alleler, og ulike alleler koder dermed for forskjellige egenskaper og har betydning for hvilke proteiner kroppen vår produserer. Selv om det kan finnes en rekke ulike alleler på samme locus hos forskjellige personer, er det normalt én allel som er dominerende i hvert locus.

Tidligere genforskning har identifisert en rekke loci som er viktige for lipidmetabolismen i kroppen vår, men fortsatt er det mange loci og alleler man vet lite om. I denne studien gikk forskerne systematisk gjennom sammenhengen mellom variasjonene i den genetiske koden og nivåene av fettstoffer i blodet for å se om de kunne utvide kunnskapen om genetikk og kolesterolnivåer.

Fant genvariant som kan gi lavt kolesterol

I første del av studien ble over 234.000 variasjoner i den genetiske koden til mer enn 5.600 nordtrøndere analysert. Ut fra dette materialet avdekket forskerne gener på elleve loci som var assosiert med nivåene av fettstoffer i blodet, deriblant to som ikke tidligere har hatt noen kjent rolle i lipidmetabolismen. Det viste seg at spesielt ett av disse genene, TM6SF2, fortjente en nærmere titt.

Det forskerne hadde funnet ut var at den sjeldne allelen p.Glu167Lys i TM6SF2 var signifikant assosiert med lavt totalkolesterol. De videre undersøkelsene indikerte at dette ikke var en tilfeldig assosiasjon, men at varianten i seg selv kan være årsaken til de lave nivåene. Forskerne gjorde derfor et eksperiment med mus, og oppdaget at mus som ble påført kunstig høye nivåer av menneskelig TM6SF fikk økte nivåer av både totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider, mens nivåene av det såkalt gode HDL-kolesterolet ble redusert.

Redusert risiko for hjerteinfarkt

Halvparten av deltakerne fra Nord-Trøndelag hadde hatt hjerteinfarkt, mens resten av genene var fra friske, men ellers sammenlignbare personer. Dette gjorde det mulig å sjekke assosiasjonen mellom genvariantene og hjerteinfarkt i de samme individene som man hadde sett assosiasjoner med lipider. I denne delen av studien ble også nærmere 4.700 deltakere fra Tromsøundersøkelsen inkludert, og også blant disse var halvparten hjerteinfarktpasienter.

Forskerne så at variasjoner i den genetiske koden i to av genene også var signifikant forbundet med hjerteinfarkt. Ett av disse genene var TM6SF2, og den sjeldne genvarianten som reduserte kolesterolet medførte også redusert risiko for hjerteinfarkt. Dette kan bety at legemidler som påvirker TM6SF2 kan være gunstige i behandling av hjerte- og karsykdom, men dette må eventuelt bekreftes i nye studier.

Trenger større studier

Også i to av de ni genene som tidligere har vist seg å ha betydninger for nivåene av fettstoffer oppdaget forskerne to nye, sjeldne alleler som var assosiert med lipidnivåene. Dette indikerer at studiene som eksisterer i dag ikke har avdekket alle genvariasjonene som kan forklare lipidmetabolismen, og at det trengs flere studier med enda flere deltakere for å oppdage sjeldne alleler. Denne norske studien illustrerer like fullt verdien av systematiske studier av genvariasjoner for å identifisere gener som er relevante i forebygging av hjerte- og karsykdom.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply