– Studien tyder på at det kan være store helsefordeler knyttet til å redusere unødvendig angst, sier Line Iden Berge til The Guardian. Den britiske storavisa er bare et av mange internasjonale og norske medier som har omtalt studien hennes, som ble publisert i BMJ Open i starten av november.

Til Time Magazine sier Berge:

– Vi har pleid å si til pasientene at det ikke er farlig, det er bare angst. Men nå vet vi at det å leve med helseangst kan ha negative konsekvenser for hjertehelsa over tid.

73 % høyere risiko

Alle hordalender født mellom 1953 og 1957 ble invitert til å delta i Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) mellom 1997 og 1999. I den nye studien har Berge og kollegene koblet data om 7052 HUSK-deltakere til data fra CVDNOR-databasen, som inkluderer alle sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom i Norge fra 1990-tallet og fram til 2009. Whiteley-indeksen ble brukt til å måle helseangst, og de 10 % av HUSK-deltakerne som scoret høyest ble klassifisert med denne formen for angst. Av disse ble 6,1 % lagt inn på sykehus med iskemisk hjertesykdom i perioden fra ett år etter at de hadde deltatt i HUSK og fram til 2009. Blant personene uten helseangst var andelen bare 3 %.

En del av forskjellen skyldtes at de med helseangst også hadde mer ugunstige verdier av de fleste tradisjonelle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Spesielt det at de oftere var røykere, hadde lavere utdanning og lavere nivåer av HDL-kolesterol forklarte noe av sammenhengen. Men også etter statistisk justering for disse faktorene, samt for kjønn, samboerforhold, alkoholinntak, fysisk aktivitet, diabetes, BMI, hjerteinfarkt hos nære familiemedlemmer før fylte 60 år, totalkolesterol og systolisk blodtrykk, var risikoen 73 % høyere hos de som hadde helseangst enn hos de som ikke hadde det.

Reell årsakssammenheng?

Sammenhengen mellom helseangst og sykdomsrisiko ble bekreftet i analyser der forskerne bare benyttet de seks mest betydningsfulle av de 14 elementene i Whiteley-indeksen. I ytterligere analyser påviste de en sammenheng mellom gradvis høyere nivåer på indeksen og økt risiko for koronarsykdom.

– Jo høyere grad av angst og bekymring, jo høyere er risikoen for å utvikle hjerteinfarkt, forklarer Berge overfor NRK.

Årsakssammenhenger kan ikke bekreftes ut fra prospektive observasjonsstudier som denne, men en styrke ved studien fra Bergen er nettopp at den hadde mulighet til å justere for livsstilsfaktorer og andre faktorer som både er koblet til helseangst og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Forskerne kan likevel ikke utelukke at andre forhold som de ikke hadde informasjon om, for eksempel kreft og lungesykdom, forklarer koblingen mellom helseangst og koronarsykdom.

– Vi har studert folk som allerede har en kjent hjertesykdom, men vi vet ikke om de har vært syk av andre sykdommer som gjør at de har bekymret seg spesielt mye for helsa. Og at det er det som påvirker risikoen deres for hjertesykdom, sier Berge.

Generelt engstelige?

Det er også utfordrende å skille helseangst fra generell angst, noe som ble bekreftet av en signifikant korrelasjon mellom helseangst og både angst og depresjon i denne studien. Av fare for å overjustere analysene valgte forskerne å ikke inkludere angst og depresjon i de opprinnelige justerte modellene sine. Det gjorde de likevel i post hoc-analyser, og da ble den økte risikoen koblet til helseangst redusert til 31 % og ikke lenger statistisk signifikant.

– Dette tolker vi som at den økte risikoen kan tilskrives effekten av angst – noe som er godt kjent i litteraturen for øvrig, sier Berge til Dagens Medisin.

Redsel for sykdom

I separate analyser av menn og kvinner var helseangst uavhengig forbundet med 78 % økt risiko for framtidig koronarsykdom blant menn, mens den 58 % økte risikoen for kvinner ikke var statistisk signifikant. Ifølge forskerne kan det skyldes at kvinner generelt rammes av koronar hjertesykdom senere i livet enn menn, og at deltakerne fortsatt bare var i 60-årene da oppfølgingen ble avsluttet.

Helseangst handler om å ha en vedvarende redsel for å ha eller få en alvorlig sykdom. Personer med helseangst feiltolker symptomer og oppsøker oftere lege til tross for at de ikke er fysisk syke. De som er hardest rammes får diagnosen hypokonder.

– Rådet mitt er å tenke på dette som en angstlidelse. Da trenger man ordentlig utredning og behandling for selve angstlidelsen, ikke for de fysiske sykdommene man har i kroppen, sier Berge til NRK.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply