Klare sammenhenger mellom hvilepuls og hjerterisiko (uke 16)

1. Jo høyere hvilepuls, jo høyere hjerte- og karrisiko

10 slag høyere hvilepuls betyr 7 % høyere risiko for å rammes av hjerteinfarkt eller angina, 9 % høyere risiko for plutselig hjertedød, 18 % høyere risiko for hjertesvikt og 6 % høyere risiko for hjerneslag, ifølge en ny stor analyse av alle tidligere studier på området. For all hjerte- og karsykdom samlet sett var risikoen økt med 15 % for hver økning i hvilepuls på 10 slag. For atrieflimmer fant forskerne en J-formet sammenheng, altså tegn til økt risiko både ved høy og svært lav hvilepuls.

Den store meta-analysen sammenlignet også høy og lav hvilepuls. Ved høy hvilepuls var risikoen for koronar hjertesykdom økt med 30 %, mens risikoen for plutselig hjertedød var mer enn doblet. Høy hvilepuls var også koblet til 46 % høyere risiko for hjertesvikt, 17 % høyere risiko for hjerneslag og 52 % høyere risiko for hjerte- og karsykdom samlet enn lav hvilepuls. I all hovedsak var det også en signifikant sammenheng mellom hvilepuls og sykdomsrisiko da forskerne kun inkluderte studier som hadde justert for faktorer som potensielt kunne ha påvirket sammenhengen.

Hele 87 studier som har sett på sammenhengen mellom hvilepuls og risiko for framtidig hjerte- og karsykdom, kreft og/eller tidlig død uansett årsak er inkludert i meta-analysen som ligger til grunn for tallene. Totalt sett inkluderer analysene informasjon om flere millioner mennesker. Også for kreft og total dødelighet fant forskerne klare sammenhenger mellom høyere hvilepuls og økt risiko.

Studien tyder på at å senke hvilepulsen potensielt kan være et effektivt virkemiddel for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Forskerne påpeker at hvilepuls er en risikofaktor det er svært enkelt å måle, og en risikofaktor det er mulig å påvirke med livsstilsendringer og medisiner.

Studie: Aune, D., Sen, A., ó’Hartaigh, B., Janszky, I., Romundstad, P. R., Tonstad, S., & Vatten, L. J. (2017). Resting heart rate and the risk of cardiovascular disease, total cancer, and all-cause mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases.

2. Kraftig økt risiko for medfødt hjertefeil når også søsken har det

I denne studien har forskerne analysert informasjon om nesten 450 000 norske søskenpar, over 100 000 halvsøskenpar og 16 000 tvillingpar født mellom 1994 og 2009. 4,1 % av barna som hadde eldre helsøsken med medfødt hjertefeil ble også selv rammet, sammenlignet med 1,1 % av barna som ikke hadde eldre søsken med hjertefeil. Justert for andre forhold som potensielt kunne ha påvirket sammenhengen, var risikoen mellom tre og fire ganger høyere dersom også et søsken hadde hjertefeil. Da forskerne kun så på alvorlige hjertefeil, var risikoen nesten sjudoblet for barn som også hadde søsken med alvorlige hjertefeil. Halvparten av søskenparene hvor begge ble født med hjertefeil hadde samme type defekt.

For tvillinger var sammenhengen enda tydeligere: Tvillinger av samme kjønn hadde 14 ganger økt risiko, mens risikoen var 12-doblet blant tvillinger av forskjellig kjønn. For halvsøsken var risikoen økt med 50 %, men ikke statistisk signifikant i de justerte analysene. Forskerne konkluderer med at den betydelig økte risikoen de påviste i denne studien tyder på at risikofaktorer innad i familier er viktige i utviklingen av medfødt hjertefeil.

Studie: Brodwall, K., Greve, G., Leirgul, E., Tell, G. S., Vollset, S. E., & Øyen, N. (2017). Recurrence of congenital heart defects among siblings—a nationwide study. American Journal of Medical Genetics Part A.

Øvrige studier:

3. Lengre telomerer kobles til økt hjerteinfarktrisiko

Telomerer utgjør endene av DNA i cellene våre. De forkorter seg hver gang cellen deles, og er derfor tett koblet til aldring. Nå viser overraskende nok en studie fra Cardiac Exercise Research Group lengre telomerer til høyere risiko for hjerteinfarkt. Sammenlignet med den tredjedelen som hadde kortest telomerer, var risikoen om lag tredoblet for den tredjedelen som hadde lengst telomerer. Resultatene gjaldt både for kvinner og menn og var tilsynelatende uavhengig av andre forskjeller i risikofaktorer mellom gruppene. Studien inkluderer 915 friske, eldre nordtrøndere som deltok i Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag midt på 1990-tallet, hvorav 82 fikk hjerteinfarkt innen utgangen av 2010. Forskerne understreker at det er behov for større studier som kan undersøke sammenhengen mellom telomerlengde og framtidig hjerteinfarkt nærmere.

Studie: Østhus, I. B. Ø., Lydersen, S., Dalen, H., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Association of Telomere Length with Myocardial Infarction: A Prospective Cohort from the Population Based HUNT 2 study. Progress in Cardiovascular Diseases.

4. Ikke betydelig økt hjerterisiko når psykisk syke kombinerer antipsykotika med lykkepiller

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) kalles som regel lykkepiller, og brukes ofte sammen med antipsykotika hos pasienter med schizofreni eller bipolar lidelse. Dette er pasienter som har økt forekomst av metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom, og denne studien undersøker om slik kombinasjonsbehandling kan bidra til den økte risikoen. Forskerne har benyttet informasjon om 1301 pasienter med schizofreni eller bipolar lidelse, hvorav omtrent tre fjerdedeler stod på antipsykotika. De som brukte lykkepiller sammen med olanzapin eller quetiapin hadde noe høyere nivåer av totalkolesterol og skadelig LDL-kolesterol i blodet enn de som ikke benyttet lykkepiller sammen med disse antipsykotiske legemidlene. Forskerne fant ingen slik sammenheng med kolesterolnivåene ved samtidig bruk av lykkepiller og risperidon. De konkluderer med at antipsykotika i kombinasjon med lykkepiller kan kobles til høyere kolesterolnivåer, men at forskjellen er så marginal at den neppe utgjør noen betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Studie: Fjukstad, K. K., Engum, A., Lydersen, S., Dieset, I., Steen, N. E., Andreassen, O. A., & Spigset, O. (2017). Metabolic risk factors in schizophrenia and bipolar disorder: The effect of comedication with selective serotonin reuptake inhibitors and antipsychotics. European Psychiatry.

5. Kobler ekstracellulærmatriksmarkører til redusert risiko for hjerteinfarkt

Remodellering av den såkalte ekstracellulærmatriksen som finnes i rommet mellom cellene i kransårene kan bidra til å fremskynde åreforkalkning. Denne studien er basert på blodprøver av 1587 deltakere som fikk hjerteinfarkt innen 11,3 år etter at de hadde deltatt på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og 3959 like gamle deltakere av samme kjønn som ikke fikk infarkt. Det viste seg at høyere nivåer av stoffene COMP (trobospondin-5) og YKL-40 i blodet var koblet til lavere risiko for hjerteinfarkt etter justering for tradisjonelle risikofaktorer. Både COMP og YKL-40 er stoffer som kan påvirke remodellering av ekstracellulærmatriksen, og ifølge forskerne tyder resultatene på at disse markørene kan bidra til å stabilisere plakk og redusere risikoen for hjerteinfarkt hos personer som i utgangspunktet er friske.

6. Immundempende legemiddel påvirket ikke blodårefunksjon i koronarårene ved NSTEMI

Interleukin-6-hemmeren tocilizumab har tidligere vist seg å senke både nivåene av betennelsesmarkøren hs-CRP og hjerteskademarkøren troponin T i blodet til pasienter med hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI). I denne nye substudien fant ikke forskerne noen effekt av medikamentet på endotelfunksjonen til hjertets kransårer hos de samme pasientene. Derimot fant de høyere nivåer av en markør for aktivering av endotelceller (VCAM-1) i blodet under sykehusoppholdet hos pasientene som hadde blitt tilfeldig fordelt til å få én dose tocilizumab, sammenlignet med de som fikk placebo. Det var imidlertid ingen sammenheng mellom økte VCAM-1-nivåer og redusert koronar endotelfunksjon målt med hjerteultralyd i tocilizumab-gruppa og det er usikkert om de økte VCAM-1-nivåene har noen klinisk betydning. Forskerne kan uansett konkludere med at de lovende effektene av tocilizumab ved NSTEMI neppe skyldes at det immundempende legemiddelet bremser aktiveringen av endotelceller i koronarårene. Forskerne målte endringer i endotelfunksjonen hos 42 pasienter over seks måneder, og markører i blodet hos 117 pasienter på seks ulike tidspunkter før og etter behandlingen.

Studie: Holte, E., Kleveland, O., Ueland, T., Kunszt, G., Bratlie, M., Broch, K., Michelsen, A. E., Bendz, B., Amundsen, B. H., Aakhus, S., Damås, J. K., Gullestad, L., Aukrust, P., & Wiseth, R. (2017). Effect of interleukin-6 inhibition on coronary microvascular and endothelial function in myocardial infarction. Heart, heartjnl-2016.

7. Kan ha avslørt årsak til høy hjerterisiko hos revmatikere

Et protein kalt HMGB1 kan bidra til svekket hjertefunksjon når det frigis fra kjernen i hjertemuskelceller. Nå har ei gruppe svenske og norske forskere vist at dette proteinet er uttrykt i sykdomsdannende omfang utenfor cellekjernen i hjertemuskelceller hos eldre pasienter med koronar hjertesykdom, men bare hos pasienter som også har inflammatorisk leddsykdom. Nivåene av HMBG1 var dessuten lavere i biopsier fra hjertemuskelen til revmatiske hjertepasienter enn hos koronarpasienter uten revmatisme. Begge disse funnene er forenelig med at hjertepasienter med samtidig inflammatorisk leddsykdom har økt utslipp av HMGB1 fra kjernen i hjertemuskelceller sammenlignet med pasienter uten revmatisk sykdom. Funnene tyder på at HMGB1-signalering kan aktiveres lettere hos eldre, revmatiske hjertepasienter og trigge en skadelig betennelsesprosess som gir alvorlige hjerteproblemer. Forskerne foreslår derfor HMGB1 som et nytt mulig angrepspunkt for behandling for hjertepasienter med inflammatorisk leddsykdom. Til sammen ble vev fra hjertene til 18 norske koronarpasienter inkludert i studien, hvorav åtte hadde revmatisk sykdom.

Studie: Bruton, M., Hollan, I., Xiao, J., Lindroos, E., Mikkelsen, K., Rynning, S. E., Saatvedt, K., Almdahl, S. M., Harris, H. E., & Wick, C. (2017). Expression of High Mobility Group Protein B1 in Cardiac Tissue of Elderly Patients with Coronary Artery Disease with or without Inflammatory Rheumatic Disease. Gerontology.

8. Vellykket kateterbehandling av mitralklaffsykdom

Ved Oslo universitetssykehus fikk elleve pasienter erstattet en sviktende mitralklaff ved hjelp av en kateterbasert metode med transapikal innsetting mellom 2011 og 2016. Alle hadde alvorlig mitralinsuffisiens og høy risiko for komplikasjoner ved åpen hjertekirurgi. Implantasjonen av den nye klaffen var vellykket hos alle pasientene, som også opplevde symptomforbedringer etter inngrepet. Forskerne konkluderer med at den transapikale tilnærmingen er en trygg og grei prosedyre for å få tilgang til mitralklaffen for pasienter som har behov for implantasjon av ny klaff.

Studie: Dahle, G., Rein, K. A., & Fiane, A. E. (2017). Single centre experience with transapical transcatheter mitral valve implantation†. Interactive cardiovascular and thoracic surgery