Laparoskopisk aortobifemoral bypasskirurgi er en behandlingsmetode som har økt i utbredelse de siste årene. Metoden benyttes når det skal settes inn en kunstig blodåre forbi et område med framtredende åreforkalkning i overgangen mellom hovedpulsåren (aorta) og de store arteriene som frakter blodet videre til bekkenet og beina. Slik aortoiliakal obstruktiv sykdom er blant annet årsak til invalidiserende røykebein, og alternativet til kikhullsoperasjonen er åpen karkirurgi, som er langt mer invasivt. De to bypass-metodene benyttes om hverandre, men mange karkirurger har vært motvillige mot å ta i bruk kikhullsmetoden av frykt for økt komplikasjonsrisiko. De siste årene har imidlertid utstyret blitt bedre og kunnskapen om metoden har økt, og nå viser en ny, norsk sammenligningsstudie at laparoskopi kan være å foretrekke framfor åpen kirurgi.
Til sammen ble 80 pasienter med aortoiliakal obstruktiv sykdom behandlet ved Oslo universitetssykehus mellom november 2005 og desember 2011. Mens 30 fikk åpen aortobifemoral kirurgi fikk de resterende 50 en laparoskopisk aortobifemoral operasjon. Innen fem år etter inngrepet hadde over 60 % av pasientene som fikk åpen kirurgi enten dødd, fått blodpropp i den nye blodåren eller utviklet alvorlig sykdom relatert til operasjonsprosedyren. Det tilsvarende tallet for kikhullsoperasjonpasientene var ca. 20 %. I justerte analyser viste studien at den relative risikoreduksjonen forbundet med laparoskopisk kirurgi var på hele 82 % etter en median oppfølgingstid på drøyt fire år.
Den laparoskopiske prosedyren tok noe lenger tid enn åpen kirurgi, men pasientene opplevde signifikant mindre blødning. Flesteparten kunne mobiliseres og spise normalt dagen etter operasjonen, og de ble sendt hjem fra sykehuset etter i gjennomsnitt fem dager. Til sammenligning måtte pasientene som fikk åpen karkirurgi bli på sykehuset i gjennomsnittlig elleve dager.
Studien viser dermed en klar tendens til at laparoskopisk bypasskirurgi er foretrukket behandlingsmetode ved avansert åreforkalkning i de store arteriene som fører blod fra hjertet til underkroppen. Risikoen ble redusert for hvert av de tre elementene i det samlede endepunktet, altså både for død, blodpropp og systemisk sykdom. Funnene tyder på at frykten for komplikasjoner ved laparoskopisk kirurgi i stor grad er overdrevet, og forskerne vil nå gjennomføre en større randomisert, kontrollert studie som sammenligner de to operasjonsmetodene og eventuelt kan bekrefte funnene.
Leave a reply