Fetuin-A er et protein som kan spille en rolle for å hindre åreforkalkning, men om det også beskytter mot koronar hjertesykdom for folk flest har tidligere ikke blitt grundig studert. Ved hjelp av teknikken mendelsk randomisering, som kan påvise årsakssammenhenger fra observasjonsstudier, har amerikanske forskere ledet av nordmannen Lars Erik Laugsand nå sett nærmere på dette.

Mendelsk randomisering tar utgangspunkt i at det er tilfeldig om vi arver mor eller fars genvarianter (SNP-er) av et bestemt gen. Disse genvariantene vil være upåvirket av livsstils- og miljøfaktorer det er vanskelig å kontrollere for i vanlige observasjonsstudier, og dermed kan forskerne bruke SNP-er de vet koder for bestemte egenskaper til å si noe om årsakssammenhengen mellom to egenskaper. Forskerne valgte ut to SNP-er fra AHSG-genet som begge har en direkte rolle i reguleringen av produksjonen av fetuin-A og som er sterkt og uavhengig assosiert med nivåene av proteinet i blodet. Ved hjelp av data fra sju ulike befolkningsundersøkelser så de på sammenhengen mellom genvariantene og risikoen for framtidig hjerte- og karsykdom.

Første del av studien viste at den vanligste genvarianten for begge de to SNP-ene var sterkt forbundet med lavere nivåer av fetuin-A i blodet. Disse resultatene ble hentet fra om lag 3300 eldre amerikanere som deltok i Cardiovascular Health-studien fra fire områder av USA på starten av 1990-tallet, og i dette datamaterialet fant forskerne en grensesignifikant sammenheng mellom lave fetuin-A-nivåer og økt risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Metaanalysen av de sju studiene, som totalt omfattet nærmere 27 000 personer, viste imidlertid ingen signifikant effekt av genvariantene på risikoen for framtidig hjerte- og karsykdom.

Fetuin-A går også under navnet α-2-Heremans–Schmid glykoprotein og produseres i leveren. Proteinet danner en løselig forbindelse sammen med kalsium og fosfat, og forhindrer dermed dannelsen av uløselige kalsiumfosfater. Det er dette som gjør at proteinet kan hindre forkalkning av blodårer. Samtidig binder fetuin-A seg til en reseptor som også binder insulin, noe som medfører at høye nivåer av proteinet er forbundet med type 2-diabetes, insulinresistens, høy BMI og høye nivåer av triglyserider og LDL-kolesterol, altså etablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Dermed spekuleres det i at fetuin-A kan være skadelig og bidra til de tidlige stadiene av åreforkalkning, men senere beskytte mot videre kalkdannelse. Basert på resultatene fra denne studien og metaanalysen kan man imidlertid ikke konkludere med en årsakssammenheng mellom nivåene av fetuin-A i blodet og risiko for koronar hjertesykdom, noe som ifølge forskerne understreker behovet for nye studier på enda større befolkningsgrupper.

Leave a reply