hjertestarter hjerte-lunge-redning

Før man kan gi elektrosjokk etter hjertestans må hjertestarteren analysere om hjerterytmen til pasientene er sjokkbar. Mens disse analysene pågår kan det ikke gis brystkompresjoner, og en slik pause rett i forkant av elektrosjokk er forbundet med økt risiko for pasientene. Dersom man benytter hjerterytmeanalyser fra et tidligere tidspunkt i kompresjonssyklusen kan man unngå disse pausene, men metoden er usikker fordi slike analyser ikke nødvendigvis reflekterer hjerterytmen pasienten har når elektrosjokket skal gis.

I Norge gjennomføres det tre minutter med brystkompresjoner etter at elektrosjokk er gitt, mens det foretas analyser av hjerterytmen etter både ett og tre minutter. Det var disse norske anbefalingene som nylig ble benyttet i en stor internasjonal studie som omfattet mer enn 4.000 hjertestanspasienter. Nå har norske forskere benyttet EKG-registreringer fra denne studiens database til å undersøke om analysene etter ett minutt samsvarer så godt med analysene etter tre minutter at det er mulig å gi elektrosjokk uten å ta pause fra brystkompresjonene.

1.614 av hjertestanspasientene fikk elektrosjokk fra hjertestarter, og forskerne analyserte til sammen 3.409 sjokk som ble gitt disse pasientene. I 1.529 tilfeller var hjerterytmen sjokkbar ett minutt etter forrige elektrosjokk, og for 1.516 av disse var rytmen også sjokkbar da nytt elektrosjokk skulle vurderes etter tre minutter. Dermed var det mindre enn 1 % av hjerterytmene som hadde endret karakter til en rytme der sjokk fra hjertestarter ikke er anbefalt.

Denne lave andelen kan brukes som et argument for å benytte hjerterytmeanalyser fra tidligere i kompresjonssyklusen til å avgjøre om det skal gis elektrosjokk eller ikke ved hjerte-lunge-redning. Dette vil minimere pausen mellom de siste brystkompresjonene og elektrosjokket, noe som kan øke sjansen for at sjokket skal gi gode resultater. Imidlertid hadde tre av pasientene med sjokkbar rytme etter ett minutt gjenvunnet spontan sirkulasjon før andre analyse av hjerterytmen, og i verste fall hadde disse pasientene fått en ny hjertestans dersom de hadde blitt sjokket. Dermed kan ikke forskerne ut fra denne studien anbefale at retningslinjene for hjerte-lunge-redning endres, men konkluderer med at det trengs nye studier for å vurdere om denne nye metoden kan øke overlevelsen etter bruk av elektrosjokk ved hjertestans.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply