De siste tiårene har metodene for å behandle koronarsykdom og hjerteklaffsykdommer blitt mer og mer avanserte, og åpen hjertekirurgi er nå først og fremst forbeholdt eldre og svært syke pasienter med kraftig redusert funksjon i venstre hjertekammer. Denne venstre ventrikkelen er ansvarlig for å pumpe blod ut i kroppen, og ved hjerteoperasjoner er det livsviktig å klare å bevare funksjonen i størst mulig grad.
I dag overvåkes venstre ventrikkelfunksjon under operasjon ved hjelp av ultralyd eller kateterisering, men ingen av disse metodene gir mulighet til å analysere funksjonen kontinuerlig slag for slag. For noen år siden patenterte forskere fra Oslo Universitetssykehus et hjerteakselerometer som kan måle bevegelsene i hjerteveggen direkte, noe som muliggjør kontinuerlig overvåkning av hjertefunksjonen. For ideen vant forskerne i 2012 en innovasjonspris fra European Association for Cardio-Thoracic Surgery, og i tidligere studier har de vist at metoden gjør det mulig å oppdage utvikling av hjerteinfarkt med høy grad av sikkerhet.
Nylig gjennomførte forskerne en ny studie for å undersøke om bruken av slike akselerometere kan ha klinisk relevans i overvåkninga av både global og regional venstre ventrikkelfunksjon. Apparatet ble festet til epikardiet – det ytterste laget av hjerteveggen – på elleve griser. Forskerne endret den globale ventrikkelfunksjonen på tre måter, og undersøkte hvor godt akselerometeret registrerte endringene sammenlignet med dagens mest brukte metoder. Endringene oppnådde de ved å henholdsvis redusere sammentrekningsevnen ved hjelp av betablokkeren esmolol, ved å øke kontraktiliteten ved å tilføre adrenalin, og ved å øke strekken i hjertemuskelen før sammentrekning (preload) ved å tilføre 500 ml. væske. Det viste seg at akselerometeret oppdaget de påfølgende globale endringene i ventrikkelfunksjonen i høyere grad enn ultralyd.
Deretter undersøkte forskerne om akselerometeret også var egnet til å overvåke regional ventrikkelfunksjon. Grisene ble påført redusert hjertefunksjon ved å blokkere ei av de store blodårene inn til hjertet i tre minutter. Det viste seg at ultralydmålinger av strain (deformering av hjertemuskelveggen) var marginalt bedre til å oppdage den reduserte oksygentilførselen til hjertet sammenlignet med akselerometeret. Imidlertid presterte akselerometeret bedre enn de øvrige metodene det ble testet opp mot.
Forskerne kunne konkludere med at akselerometeret var i stand til å avdekke kontinuerlige og klinisk relevante endringer i både global og regional venstre ventrikkelfunksjon. Metoden har den fordelen at man kan overvåke funksjonen kontinuerlig, og dermed kan man oppdage ugunstige kliniske utfall på et tidligere tidspunkt enn med dagens metoder. De siste årene er det også laget akselerometere som er så små at de enkelt kan festes til pacemakerledninger under en hjerteoperasjon. Forskerne mener funnene deres kan gi bedre overvåkning og tidligere og raskere behandling dersom komplikasjoner skulle oppstå underveis i en hjerteoperasjon.
Leave a reply