I morgen disputerer Anne Günther for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Den tar for seg betennelsesmarkører og bildediagnostiske verktøy som kan gjør det enklere å avdekke vaskulopati, en spesiell form for åreforkalkning som rammer det nye hjertet hos hjertetransplanterte.

Kalkdannelse forutsier død

En av studiene som inngår i doktorgraden tyder på at rutineundersøkelser av betennelsesmarkørene C-reaktivt protein, VCAM-1 og neopterin potensielt kan identifisere hjertetransplantert med høy risiko for vaskulopati. Høyere nivåer av hver enkelt markør var uavhengig av andre faktorer forbundet med tykkere årevegger i kransårene. CRP og VCAM-1 var også koblet til økt inflammasjon i åreveggen, noe som tyder på at forkalkningene er mindre stabile. 101 hjertetransplanterte var inkludert i denne studien, hvor åreforkalkning i kransårene ble målt ved hjelp av intravaskulært ultralydutstyr som studerer blodåreveggen fra innsida.

I en nylig publisert studie viser Günther og medarbeidere økt risiko hos den drøye halvparten av alle hjertetransplanterte som har kalkdannelse i årene flere år etter transplantasjonen. Kalkavleiringer ble påvist ved hjelp av CT, og risikoen var 80 % høyere hos pasientene som hadde kalk i årene enn hos de som ikke hadde det. Dersom man ikke oppdager kalk i koronarårene ved CT, kan man fastslå at pasienten ikke har moderat eller alvorlig grad av vaskulopati, ifølge forskerne.

Den tredje studien viser at bruk av CT gir godt samsvar med den invasive metoden koronarangiografi når det gjelder vurdering av koronarstenoser hos hjertetransplanterte CT samsvarte imidlertid kun i moderat grad med intravaskulær ultralyd for målinger av økt veggtykkelse i denne gruppa pasienter.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply