1. Ingen bedring i livskvalitet hos 80 år gamle hjertepasienter ett år etter invasiv behandling, …

After Eighty-studien ved Oslo universitetssykehus fikk massiv oppmerksomhet da den i fjor viste at også eldre med NSTEMI-hjerteinfarkt eller ustabil angina bør få PCI-behandling eller åpen hjertekirurgi. I disse nye analysene har forskerne sett på den helserelaterte livskvaliteten til pasientene ett år etter behandlingen, og kan ikke påvise noen signifikante endringer i noen av de to gruppene. Den eneste forskjellen viste seg å være at de som gjennomgikk invasiv behandling rapporterte marginalt, men statistisk signifikant, mindre kroppslig smerte enn de som ble behandlet med kun medisiner på oppfølgingstidspunktet. Forskerne anser det som usannsynlig at denne forskjellen har klinisk relevans.

I After Eighty-studien deltok til sammen 457 klinisk stabile pasienter eldre enn 80 år. Halvparten ble tilfeldig fordelt til gruppa som fikk invasiv behandling ved Oslo universitetssykehus, mens resten fikk optimal medisinsk behandling på lokalsykehuset. Basert på funn fra koronarangiografi fikk om lag halvparten av pasientene i invasiv-gruppa PCI-behandling, mens noen få gjennomgikk en koronar bypasss-operasjon.

I denne understudien analyserte forskerne svar fra de 273 deltakerne i studien som fylte ut et spørreskjema om livskvalitet ett år etter behandlingen. Det kan virke merkelig at livskvaliteten ikke var bedre i den invasive gruppa, ettersom disse deltakerne opplevde færre nye hjerteproblemer i oppfølgingsperioden enn deltakerne som fikk konservativ behandling. Forskerne understreker imidlertid at man skal være forsiktig med å tolke resultatene, ettersom det trolig ikke er tilfeldig hvem av de opprinnelige pasientene som har droppet ut av studien før oppfølgingsundersøkelsene.

LES OGSÅ: 

Eldre hjertepasienter bør få invasiv behandling

Studie: Tegn, N., Abdelnoor, M., Aaberge, L., Ranhoff, A. H., Endresen, K., Gjertsen, E., Skårdal, R., Gullestad, L., & Bendz, B. (2017). Health-related quality of life in older patients with acute coronary syndrome randomised to an invasive or conservative strategy. The After Eighty randomised controlled trial.

2. … men bedret livskvalitet etter klaffekirurgi

278 pasienter som svarte på spørreskjema om helserelatert livskvalitet i denne studien fra Oslo universitetssykehus hadde fått innsatt ny hjerteklaff kirurgisk på grunn av alvorlig aortastenose ett år tidligere. De øvrige 46 hadde ikke blitt operert på grunn av at risikoen ble ansett som for høy, at de ikke opplevde symptomer av aortastenosen, eller at de selv ikke ønsket kirurgi. De opererte pasientene rapporterte om bedret helserelatert livskvalitet, mens livskvaliteten gikk motsatt vei hos et flertall av pasientene som kun fikk medisinsk behandling.

Livskvaliteten bedret seg på en rekke områder etter operasjonen, inkludert fysisk funksjon, fysisk rollebegrensning, smerteproblematikk, vitalitet, generell helse og mental helse. Forbedringene var såpass store at de kan forventes å ha praktisk viktig betydning for mellom en tredel og to tredeler av pasientene på de fleste punktene. For uopererte pasienter svekket den helserelaterte livskvaliteten seg generelt sett når det gjaldt fysisk funksjon og fysisk rollebegrensning, og en langt mindre andel rapporterte om viktige forbedringer i livskvaliteten.

Studie: Auensen, A., Hussain, A. I., Garratt, A. M., Gullestad, L. L., & Pettersen, K. I. (2017). Patient-reported outcomes after referral for possible valve replacement in patients with severe aortic stenosisEuropean Journal of Cardio-Thoracic Surgery.

Øvrige studier:

3. 3D-modeller av hjerter kan hjelpe leger med å diagnostisere hjertesykdom

PhD-stipendiat Henrik Finsberg benytter datamodeller til å utvikle individuelle modeller av en pasients hjerte. Den nyutviklede metoden er nå testet på sju pasienter med venstre grenblokk og sju friske kontrollpersoner, og de simulerte målingene samsvarte ekstremt godt med ultralydmålinger med den følsomme metoden strain. I videoen under forteller Finsberg mer om arbeidet med å utvikle pasientspesifikke 3D-modeller av hjerter, og hvordan det på sikt kan hjelpe legene med å stille riktig diagnose.

Studie: Finsberg, H., Balaban, G., Ross, S., Håland, T. F., Odland, H. H., Sundnes, J., & Wall, S. (2017). Estimating cardiac contraction through high resolution data assimilation of a personalized mechanical modelJournal of Computational Science.

4. Nye antikoagulatia mest brukt ved atrieflimmer

I 2015 var det for første gang flere pasienter med atrieflimmer som benyttet nye orale blodfortynnende legemidler kalt NOAK enn 50 år gamle warfarin. NOAK ble introdusert i Norge i 2011, og siden da har stadig flere erstattet warfarin med et slikt legemiddel. Totalt 129 285 pasienter med atrieflimmer fikk minst én resept på blodfortynnende behandling i løpet av perioden mellom 2011 og 2015, og antallet nye pasienter økte betydelig gjennom perioden. Bare et mindretall av brukerne byttet fra ett blodfortynnende legemiddel til et annet i perioden: 6 % byttet fra apiksaban, 12 % fra rivaroksaban, 16 % fra warfarin og 20 % fra dabigatran.

Studie: Kjerpeseth, L. J., Ellekjær, H., Selmer, R., Ariansen, I., Furu, K., & Skovlund, E. (2017). Trends in use of warfarin and direct oral anticoagulants in atrial fibrillation in Norway, 2010 to 2015European Journal of Clinical Pharmacology, 1-9.

5. Høye nivåer av apolipoprotein B knyttes til økt risiko for hjerteinfarkt hos anginapasienter med mye A-vitamin i blodet

Apolipoprotein B er hovedbestanddelen i LDL-partikler, og høye nivåer i blodet er koblet til åreforkalkning. I denne studien fant forskerne ingen signifikant sammenheng mellom nivåene av apolipoprotein B og risiko for hjerteinfarkt i løpet av de neste 4,6 årene hos 4117 pasienter med angina pectoris. Hos pasienter med høye nivåer av vitamin A i blodet, var det derimot 35 % høyere risiko dersom man tilhørte den tredjedelen som hadde høyest apolipoprotein B-nivåer i blodet, sammenlignet med tredjedelen med lavest nivåer. Også risikoen for hjerteinfarkt basert på forholdet mellom apolipoprotein B og apolipoprotein A-1, som er hovedbestanddelen i de gode HDL-kolesterolpartiklene, var på samme måte påvirket av pasientenes A-vitaminnivåer. Hvorfor vitamin A tilsynelatende kan øke apolipoprotein B-drevet åreforkalkning kan imidlertid ikke denne studien si noe om.

Studie: Olsen, T., Vinknes, K. J., Svingen, G. F., Pedersen, E. R., Tell, G. S., Blomhoff, R., Drevon, C. A., Ueland, P. M., Midttun, Ø., Refsum, H., & Nygård, O. K. (2017). Cardiovascular disease risk associated with serum apolipoprotein B is modified by serum vitamin AAtherosclerosis.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply