Pasienter med type 2 diabetes har ofte diastolisk dysfunksjon, som innebærer redusert evne til å fylle hjertet med blod i avslapningsfasen. Dette medfører at en diabetiker som får hjerteinfarkt har høyere risiko enn andre infarktpasienter for hjertestans som følge av ventrikkelarytmier. Intervalltrening med høy intensitet kan forbedre hjertefunksjonen hos både mus og mennesker som har diabetes og diastolisk dysfunksjon, og nå har forskere ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU for første gang vist at slik trening også kan redusere tilbøyeligheten for ventrikkelarytmier etter et hjerteinfarkt for mus med diabetes.

Forskerne benyttet til sammen fem musegrupper i studiene. Henholdsvis 51 og 52 mus med og uten diabetes ble påført hjerteinfarkt, mens 16 og 17 mus med og uten diabetes gjennomgikk en jukseoperasjon. Åtte uker etter infarktet ble omtrent halvparten av musene med diabetes og hjerteinfark tilfeldig trukket til å gjennomføre intervalltrening i seks uker (10×4 minutters intervaller fem dager i uka), mens resten var sedate.

Resultatene viste at musene med diabetes og hjerteinfarkt hadde dårligere kondisjon og treningstoleranse enn alle de øvrige musegruppene da intervensjonsperioden begynte. Også hjertefunksjonen var redusert, men trening i seks uker førte til at musene med diabetes og hjerteinfarkt oppnådde like god pumpefunksjon som de friske musene uten hjerteinfarkt.

CERG-forskerne har tidligere vist at mus med diabetes har redusert opptak og økt lekkasje av kalsium fra sarkoplasmatisk retikulum (SR) inne i hjertemuskelcellene. Kalsium er viktig for sammentrekningsevnen til hjertemuskelcellene, og dysfunksjonell kalsiumhåndtering øker trolig tilbøyeligheten for ventrikkelflimmer. Denne nye studien viste ytterligere redusert kalsiuminnhold og kalsiumlekkasje fra SR, i tillegg til svekket diastolisk funksjon på cellenivå hos diabetiske mus som også hadde hjerteinfarkt. Intervalltrening forbedret alle disse variablene til samme nivå som hos de diabetiske musene som ikke var påført hjerteinfarkt.

Videre testet forskerne tilbøyeligheten for ventrikkeltachycardi i de ulike musegruppene, og oppdaget at det var behov for mindre stimulering for å påføre mus med diabetes og hjerteinfarkt slike hjerterytmeforstyrrelser sammenlignet med de øvrige musene. Det viste det seg imidlertid langt vanskeligere å indusere ventrikkelarytmier i musegruppa som hadde trent seg til bedre hjertefunksjon enn blant de sedate musene med hjerteinfarkt og diabetes. Trening medførte også endringer i nivåene av nøkkelproteiner som er involvert i kalsiumhåndteringen i hjertemuskelcellene, noe som kan forklare de fordelaktige effektene trening hadde på flimmerrisikoen.

Funnene viser at trening kan motvirke den unormale kalsiumhåndteringen hos mus med diabetes og hjerteinfarkt, helt uten bruk av medikamenter. Forskerne observerte ingen skadelige effekter av den intensive treninga, noe som indikerer at treningsformen er trygg på tross av den høye intensiteten. De oppfordrer nå til ytterligere bruk av trening som medisin også i studier på mennesker med diabetes og hjertesvikt.

Les også: Trening hindrer svekket muskelfunksjon ved diastolisk hjertesvikt

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply