utetrening

I måneden før de 26 deltakerne i treningsgruppa begynte å trene hadde de i snitt atrieflimmer nesten to timer hver dag. Etter at treningsperioden var over var tida med flimmer redusert til en drøy time daglig. I tillegg ble plagene relatert til atrieflimmer klart redusert og livskvaliteten bedret.

– Våre resultater tyder på intervalltrening med høy intensitet reduserer byrden av atrieflimmer, og tyder på at livsstilsendringer, inkludert trening, bør stå sentralt i behandling og forebygging av hjerteflimmer, sier førsteforfatter Vegard Malmo, som er lege og doktorgradsstipendiat i Cardiac Exercise Research Group ved NTNU.

Totalt deltok 51 personer med dokumentert ikke-permanent atrieflimmer i studien, som varte i 20 uker. De fleste deltakerne var henvist til ablasjonsbehandling, en indikasjon på at de har betydelige symptomer og behov for mer enn medikamentell behandling. De 25 deltakerne som ble tilfeldig trukket ut til ikke å trene fortsatte med sitt vanlige liv gjennom hele perioden, mens de 26 andre pasientene gjennomførte tre økter med 4×4-intervalltrening på tredemølle hver uke i 12 uker.

(saken fortsetter under videoen)

Video fra CERG: Slik gjennomfører du 4×4-intervalltrening

Færre symptomer og mindre ubehag

Alle pasientene fikk satt inn en såkalt loop recorder under huden, og den overvåket hjerterytmen gjennom hele perioden og registrerte alle episoder med atrieflimmer. For å bekrefte at rytmeovervåkningsutstyret registrerte flimmer korrekt, gjennomgikk også alle deltakerne tre 48-timers EKG-målinger i løpet av perioden. Mens tida med registrert hjerteflimmer i treningsgruppa ble gradvis redusert gjennom perioden fra 8,1 % i de fire ukene før treningsperioden til 4,8 % de fire ukene etter treningsperioden, økte tida med hjerteflimmer fra 10,4 % til 14,6 % i kontrollgruppa gjennom den samme perioden.

En del av deltakerne opplevde ikke flimmer i det hele tatt i løpet av de 20 ukene, men også analyser som ekskluderte disse personene viste en reduksjon i treningsgruppa og en økning i kontrollgruppa. Analyser på individnivå viste at ti deltakere i treningsgruppa hadde mindre atrieflimmer i måneden etter treningsperioden enn måneden før, mens bare tre hadde mer flimmer. I kontrollgruppa hadde fem pasienter redusert flimmer, mens hele 16 hadde mer flimmer på det siste måletidspunktet. Forskerne så også at reduksjonen var større for de som trente og økningen større blant de som ikke trente.

Både i begynnelsen og mot slutten av studien svarte alle deltakerne på et spørreskjema om hvordan de selv opplevde symptomer på atrieflimmer. Etter intervensjonen rapporterte treningsgruppa både sjeldnere og mindre omfattende symptomer enn kontrollgruppa. De hadde også forbedret sin selvrapporterte generelle helsetilstand sammenlignet med før treningsperioden.

I løpet av perioden måtte seks pasienter i kontrollgruppa ha elektrokonvertering på sykehuset for å gjenopprette normal hjerterytme, mens dette kun gjaldt én pasient i treningsgruppa. Til sammen hadde pasientene i kontrollgruppa ni sykehusbesøk i løpet av de 20 ukene, mens det kun var ett besøk i treningsgruppa. Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant.

– I noen tilfeller kan trening være et viktig behandlingsalternativ med færre bivirkninger og komplikasjoner enn medisinsk behandling og invasive prosedyrer som ablasjonsbehandling, sier Malmo.

Reduserte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom

I tillegg til de atrieflimmer-relaterte effektene økte pasientene som trente oksygenopptaket sitt, forbedret pumpefunksjonen til hjertet, reduserte kroppsvekta og senket nivåene av kolesterol og triglyserider i blodet. De hadde også redusert hvilepulsen sin, men i motsetning til de øvrige målene var ikke dette resultatet statistisk signifikant forskjellig fra kontrollgruppa.

Treninga førte til kortvarige betennelser hos to av deltakerne, men det var ingen alvorlige hendelser knyttet til den intensive intervalltreninga hos noen av flimmerpasientene.

– Funnene tyder på at aerob intervalltrening har samme fordelaktige effekt på risikofaktorer hos personer med hjerteflimmer som hos pasienter med annen hjerte- og karsykdom, sier Malmo, som understreker at effekten på lengre sikt må undersøkes videre i nye studier.

Studien publiseres i det svært anerkjente tidsskriftet Circulation, og blir også kommentert i en lederartikkel i samme nummer. Forfatterne av lederartikkelen har selv gjort lignende funn, og mener resultatene fra den norske studien kan bidra til å endre forståelsen av hvordan trening sammen med andre livsstilsendringer bør inngå i behandlingen av atrieflimmer.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply