European Society of Cardiology arrangerer hvert år verdens største og mest innflytelsesrike kongress innen hjerte- og karforskning. Mer en 30 000 hjertespesialister, forskere og andre fagfolk fra over 100 land deltar. I år er ESC-kongressen i Roma, og mange av de viktigste nye forskningsfunnene som presenteres er det norske forskere som står bak. Flere av dem er blant høydepunktene på kongressens tredje dag, mandag 29. august. Fullstendig norsk program finnes i margen til venstre (nederst i saken for mobilbrukere).

LES OGSÅ OM DE TO FØRSTE DAGENE AV ESC-KONGRESSEN (saken fortsetter under lenkene):

Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring? (ESC-kongressen dag 1)

Norske hjertepasienter dropper rehabilitering (ESC-kongressen dag 2)

Advances in Science:

Kan fylningstrykket til hjertet måles nøyaktig med ultralyd?

Strainmålinger av venstre forkammer (LV strain) er foreslått som et mål på fylningstrykket til hjertets venstre hovedkammer. Fylningstrykket er et mål på den diastoliske hjertefunksjonen, men studien Øyvind Senstad Andersen presenterer mandag indikerer at LV strain også bestemmes av den systoliske funksjonen til venstre hovedkammer. Dermed er dette ultralydmålets evne til å forutsi fylningstrykket forstyrret av interaksjonen med pumpeegenskapene til hjertekammeret.

Forskerne gjennomførte ultralyd av 45 pasienter som samtidig fikk målt fylningstrykket med en invasiv metode. LV strain korrelerte med både global longitudinell strain (GLS, et følsomt mål på systolisk hjertefunksjon) og med det invasive målet for fylningstrykk. Studien er gjennomført ved forskningsgruppa Integrert kardiovaskulær funksjon.

Beste postere:

Kan intensiv trening trigge hjerteinfarkt?

Pasienter med koronarsykdom har ikke mer blodproppdannende aktivitet under trening enn hjertefriske pasienter, viser studien doktorgradsstipendiat Joanna Cwikiel ved Universitetet i Oslo viser fram.

Studien inkluderte pasienter med symptomer på stabil angina, og sammenlignet de 70 som fikk verifisert hjertesykdom med de 36 som ikke hadde blokkeringer i koronarårene. Forskerne tok blodprøver før og like etter etter at deltakerne trente på ergometersykkel, og så at aktiviteten av en rekke markører for blodproppdannende aktivitet økte som følge av økta. Det var imidlertid altså ingen forskjell i økning mellom de to gruppene.

Posteren til Cwikiel og kollegene ved Senter for klinisk hjerteforskning presenteres som beste poster innen trombose og koagulasjon.

Gener kobles til risiko for atrieflimmer

Ingrid Elisabeth Christophersen er postdoktor ved Bærum sykehus, Vestre Viken HF, og presenterer en studie gjennomført i samarbeid med amerikanske kolleger. Studien vises fram som en av de beste posterne innen mekanismer som kan forklare hjerterytmeforstyrrelser.

Forskerne har sammenstilt data fra 12 studier som har analysert genvarianter som forbindes med varigheten og den avsluttende kraften av P-bølgen på EKG. Disse målene er tegn på forstørret venstre forkammer, og begge har blitt knyttet til økt risiko for atrieflimmer.

De identifiserte til sammen 15 nye genplasseringer som kobles til P-bølgen, og konkluderer med at framtidige studier av disse genene kan være til hjelp når man skal finne nye angrepspunkter for medikamentell behandling av atrieflimmer.

Modererte postere:

Hvor mye må DU trene for å unngå hjertedød?

En ny aktivitetsindeks (PAI) bruker data om hjerterytmen til å individualisere mengden trening som trengs for å redusere risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom. Utviklingen av PAI bygger på solid helseforskning fra blant annet Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og det er denne forskningen som nå presenteres på ESC-kongressen.

– PAI-scoren tilpasser seg den enkelte brukerens livsstil og lager skreddersydde mål som er realistiske å nå. Så lenge pulsen kommer opp i en viss sone for en viss periode, vil brukeren oppnå maksimal helseeffekt, sa CERG-sjef Ulrik Wisløff til Adresseavisen da PAI-appen ble lansert tidligere i år.

Den modererte posteren forsker Javaid Nauman viser fram på ESC-kongressen mandag fanget interessen til pressen allerede på lørdag. Nauman presenterte studien på en pressekonferanse, og den internasjonale pressemeldingen fra ESC er publisert her

Blodproppmarkører i blodet kan avsløre dødelighet

Hjerteinfarktpasienter med høye nivåer av D-dimer i blodet i den akutte fasen hadde økt risiko for tidlig død sammenlignet med pasienter som hadde lavere nivåer. Senter for klinisk hjerteforskning presenterer tre studier på ESC-kongressen mandag, og Charlotte Holst Hansen sitt abstrakt har fått status som moderert poster .

Nærmere 1000 pasienter med STEMI-infarkt ble inkludert i studien og fulgt i median 4,6 år. 79 pasienter døde, mens pasientene i tillegg overlevde til sammen 116 alvorlige hendelser knyttet til hjertet i løpet av oppfølgingsperioden. Også risikoen for alvorlige hendelser/død samlet var økt ved høye D-dimer-nivåer, men i motsetning til for dødelighet var ikke disse resultatene signifikante i justerte analyser.

Tradisjonelle postere:

Svekket hjertefunksjon ved KOLS og etter brystkreftbehandling …

Nesten alle de 112 KOLS-pasientene i en ny studie hadde subkliniske svekkelser i funksjonen til venstre hjertekammer. Det gjaldt ikke bare de pasientene som hadde høyt blodtrykk i lungekretsløpet; også 95 % av de 74 KOLS-pasientene uten slik pulmonal hypertensjon hadde venstre ventrikkeldysfunksjon.

Seksjonsoverlege Kjetil Steine ved Akershus universitetssykehus presenterer funnene fra studien på tredje dag av ESC-kongressen. Geeta Gulati representerer også Akershus universitetssykehus, og presenterer resultater fra PRADA-studien om hjertefunksjonen etter cellegiftbehandling hos ellers friske kvinner med brystkreft.

Posteren som vises fram på ESC-kongressen viser at ultralydmålene MAPSE og S’ er signifikant redusert hos brystkreftpasienter som har fullført ti ukers behandling med moderate doser cellegift. Forskerne kunne derimot ikke påvise slike svekkelser hos pasienter som kun hadde blitt utsatt for lave doser.

… – og hos ungdom med lav fødselsvekt

Sebastian Imre Sarvari representerer Oslo universitetssykehus, og presenterer en internasjonal studie som kan forklare hvorfor barn med lav fødselsvekt har økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Studien viser svekkelser i hjerteultralydmålet global longitudinell strain (GLS) hos ungdom som hadde vekstrestriksjoner i fosterlivet, sammenlignet med friske i samme alder.

Den globale funksjonen til venstre hjertekammer var imidlertid bevart, ettersom den sirkumferensielle og radiale deformasjonen var økt. Endringene kan uansett potensielt ha betydning for senere hjerte- og karrisiko.

Ny medisin kan hindre farlige arytmier

Secretoneurin er en lovende ny markør for risiko i en rekke pasientgrupper. Nivåene er blant annet økt ved hjertesvikt og hos pasienter med hjertestans som følge av ventrikulære arytmierAnett Hellebø Ottesen presenterer nå spennende funn som tyder på at behandling med secretoneurin kan reduere faren for arytmier i utsatte pasientgrupper.

Musestudien til Ottesen og kollegene ved Akershus universitetssykehus viser at secretoneurin hemmer aktiviteten til proteinet CaMKIIδ inne i hjertemuskelceller, noe som motvirker arytmier gjennom blant annet redusert aktivitet av ryanodinreseptorer, færre kalsiumbølger og hemming av kalsiumkanaler i cellemembranen.

Osteoprotegerin kobles til større hjerteinfarkt og skadelig remodelering

Nivåene av osteoprotegerin i blodet 20—32 timer etter utblokking hang sammen med størrelsen på det resulterende hjerteinfarktet fire måneder senere. Christian Shetelig presenterer mandag sin andre poster om osteoprotegerin på kongressen, og viser også at skadelig remodelering av hjertevevet var økt hos den halvparten av pasientene som hadde høyest osteoprotegerinnivåer ca. et døgn etter infarktbehandlingen.

Pasienter med hjertemuskelsykdommen hypertrofisk kardiomyopati har redusert hjertepumpefunksjon målt med global longitudinell strain, men normal ejeksjonsfraksjon. Ejeksjonsfraksjonen viser hvor stor andel av det blodet hjertet er fylt opp med som pumpes ut igjen for hvert slag, og benyttes også som et mål på hjertets pumpefunksjon. Dette tilsynelatende paradokset kan forklares av at pasienter med hypertrofisk kardiomyopati har hjerter med mindre volum enn normalt, ifølge data forsker Trine Håland fra Center for Cardiological Innovation presenterer.

Rundt 2,5 % av sykehuspasienter har lengre QT-tid enn normalt målt ved EKG, ifølge studien Jacob Thalamus presenterer på vegne av kolleger ved Sykehuset Telemark. Hos et flertall av pasientene var den forlengede QT-tiden midlertidig. De fleste tilfellene av svært forlenget QT-tid reflekterter alvorlige kliniske tilstander, og krever gjennomgang av medisinbruk, elektrolyttnivåer og underliggende sykdom.

Ekspertforedrag:

Bør ny kolesterolmedisin gis til flere?

PCSK9-hemmere er en ny type medisiner som effektivt hemmer kolesterolnivåene, og kan være et alternativ for for eksempel pasienter som opplever bivirkninger av statiner. Det er ennå ikke publisert data som ser på kliniske endepunkter over lang tid ved bruk av denne typen medikamenter, og på en debattsesjon som involverer den norske professoren Terje R. Pedersen diskuteres det om PCSK9-hemmere nå er klare for å rulles ut i stor stil daglig bruk. Pedersen argumenterer mot dette, mens en tysk ekspert presenterer argumenter for.

Thor Edvardsen, Sigrun Halvorsen og Eva Gerdts er de øvrige norske ekspertene som har presentasjoner på ESC-kongressens tredje dag. Edvardsen bidrar med en klinisk case i Guidelines in daily practiceseansen om bildediagnostikk ved systolisk hjertesvikt. Halvorsen har et innlegg om gjenopptakelse av orale blodproppforebyggende medikamenter etter invasive prosedyrer. Gerdts snakker på sin side om strukturelle kjønnsforskjeller på hjerte og blodårer hos pasienter med høyt blodtrykk.

Tre norske chairmen:

ESCs visepresident Dan Atar leder ei økt hvor det legges fram informasjon om hva en travel kardiolog trenger å vite om nye kardiologiske framskritt. Avdelingssjef Helge Skulstad ved avdeling for hjertesykdommer ved Ahus leder en moderert poster-økt om diastolisk dysfunksjon, mens Stefan Agewall er ordstyrer for en seanse om å forbedre forebygging av ny hjerte- og karsykdom for hjertepasienter.

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply