nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Insulinresistens innebærer at sukker fra blodet ikke tas opp av kroppens celler fordi vevene ignorerer signalene fra det blodsukkerregulerende hormonet insulin. Insulin skilles ut som respons på blodsukkerstigning etter et måltid, og har blant annet som oppgave å stimulere muskler, lever og fettvev til å ta opp glukose fra blodet. Insulinresistens utvikles som et resultat av fysisk inaktivitet og et usunt kosthold som gir overproduksjon av insulin og over tid fører til at kroppen slutter å reagere på hormonet. Resultatet av insulinresistens er kronisk høyt blodsukker og på sikt type 2-diabetes. Insulinresistens er også tett knyttet til magefedme, ugunstig kolesterolprofil og høyt blodtrykk, mens trening, sunn mat og vektreduksjon kan bidra til at insulinfølsomheten øker igjen.
Hele ti norske studier omtales i ukas sak om den aller nyeste norske hjerte- og karforskningen. NTNU er representert med fire studier om trening, mens en studie basert på Tromsøundersøkelsen kobler mager fisk til bedre framtidig hjertehelse. Fra Bergen kommer én studie som forbinder svangerskapsforgiftning med framtidig akutt hjerteinfarkt, og én som viser at flere unge infarktpasienter enn før får hjertesvikt kort tid etter infarktet.
– Det er veldig positivt at vi nå vet at de virker også mot risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
Et treningsprogram bestående av både styrke- og kondisjonsøvelser var gunstig for en rekke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom både for overvektige menn med høyt blodsukker og for normalvektige menn med normalt blodsukker.
Unormalt store mengder fett i leveren er tett koblet til insulinresistens og metabolsk syndrom. En ny studie fra Tromsø tyder på at man kan bruke ultralydmålinger av fettlever til å avsløre om en person med fedme har insulinresistens eller ikke.
Et høyt inntak av mager sjømat i fire uker påvirket ikke blodsukkeret eller insulinnivåene i blodet, men forskerne gjorde likevel flere funn som tyder på at sjømaten gav bedre insulinfølsomhet og redusert risiko for diabetes og hjerte- og karsykdom.
Insulinfølsomheten var den samme hos 20 år gamle menn med og uten diabetes i familien, men gruppa med diabetes i familien hadde en mer ugunstig kolesterolprofil og høyere BMI. 18 år senere var også insulinfølsomheten redusert sammenlignet med resten av mennene, noe som øker risikoen for å utvikle diabetes.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.