nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Inflammasjon – betennelse – er kroppens respons på skade og en viktig del av immunforsvaret. Imidlertid fører også kronisk inflammasjon ved langvarige skader i blodåreveggen til økt risiko for hjerte- og karsykdom gjennom å bidra til åreforkalkning. Ved skader sender immunforsvaret ut hvite blodlegemer og kjemiske stoffer for å rydde opp og reparere blodåreveggen. Inflammasjon driver i samspill med kolesterol fram forandringer som gjør at plakk fester seg og på sikt tetter åreveggene, noe som igjen er hovedårsaken til koronar hjertesykdom, hjerneslag og flere andre hjerte- og karsykdommer. Røyking, høyt blodtrykk, høyt blodsukker og høye kolesterolnivåer er blant risikofaktorene for skader som øker inflammasjonen i blodåreveggen.
Nivåene av en lang rekke betennelsesmarkører i blodet knyttes til risiko for hjerte- og karsykdom og prognose for pasienter med hjerte- og karsykdom. Den mest kjente er C-reaktivt protein (CRP), som indikerer systemisk, lavgradig betennelse. Senkningsreaksjon er en annen blodprøve som måler generell, uspesifikk inflammasjon. En lang rekke ulike cytokiner, matriksmetalloproteinaser (MMP-er) og adhesjonsmolekyler (CAM-er) er eksempler på andre typer stoffer som er koblet til betennelsesprosesser, åreforkalkning og hjerte- og karrisiko og -prognose.
Friske voksne med lett forhøyet kolesterol hadde stor effekt av å bytte ut noen vanlige matvarer som inneholder mettet fett med tilsvarende produkter der mettet fett er byttet ut med flerumettede fettsyrer.
Forskerne hentet små biter fra hjerteveggen til 88 pasienter som gjennomgikk koronar bypasskirurgi. Det var ikke mer infiltrasjon av betennelsesceller i hjertene til pasienter som også hadde inflammatorisk leddsykdom enn til pasientene uten slik sykdom.
Hjertepasienter som røyker har lavere nivåer av betennelsesproteinet interleukin-12 i blodet enn andre hjertepasienter. Forskere i Oslo har undersøkt om mikromolekylet MiR-21 kan forklare hvorfor det er sånn.
Mer enn tre år etter et hjerteinfarkt er risikoen for kreft 60 % høyere enn for personer som ikke har hatt infarkt. Blant de øvrige ti artiklene som omtales i ukas sak om fersk norsk hjerte- og karforskning, finner vi hele fire spennende studier om trening.
Ikke alle pasienter får informasjon om hjerterehabilitering etter utblokking. Hvilepulsen over tid kan ha betydning for hvem som rammes av hjertesykdom og tidlig død. Og det å gå fra en aktiv til stillesittende hverdag kobles til betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Hele 12 norske forskningsartikler omtales i ukas sak om ny forskning.
Det medfødte immunforsvaret vårt reagerer på kolesterolkrystaller i blodårene våre. Det sendes ut betennelsesstoffer som skal reparere skadene, men kronisk betennelsesaktivering forsterker istedenfor åreforkalkningsprosessen. Ved å hindre at kolesterolkrystaller utløser skadelig inflammasjon kan man muligens behandle åreforkalkning effektivt, og nå har forskere ved NTNU sammenfattet dagens kunnskap på området i en ny oppsummeringsartikkel.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.