Minst ett av fem iskemiske hjerneslag skyldes at ustabilt plakk i halspulsåren sprekker opp slik at det dannes en blodpropp som fraktes med blodet og blokkerer blodtilførselen til deler av hjernen. Slike slag kan forebygges ved sette inn en stent eller operere ut plakk fra halspulsåren til risikopasienter. Det er ikke så lett å plukke ut pasienter som ikke har symptomer av plakket til slike inngrep, ettersom mange kan ha mye plakk i halsårene uten at det utgjør spesielt stor fare for slag. Det er derfor viktig å finne presise metoder for å skille stabilt og ustabilt plakk, og forskere ved Oslo universitetssykehus har nå skrevet en oversiktsartikkel om dette temaet.

Blodprøver eller ultralyd, …

Plakk som gjør en blodåre trangere er omsluttet av en fibrøs kappe bestående av bindevev. En blodpropp oppstår når denne kappen sprekker opp slik at innholdet i plakket kommer i kontakt med blodplater og koagulasjonsfaktorer i blodet. Kappen har lettere for å briste når den er tynn. Andre kjennetegn på ustabilt plakk er at det inneholder en stor, fettrik kjerne av dødt vev og at det er dannet nye blodårer inne i selve plakket. Inflammasjon spiller også en viktig rolle for destabilisering av plakket, og nivåene av en rekke biomarkører i blodet (fibrinogen, leukocytter, MMP-7, interleukin-23, visfatin, granzyme B, CD-36, interleukin-6 og VCAM-1) har blitt koblet til ustabilt plakk. Men ingen av dem har egnet seg til å forutsi risikoen for iskemisk hjerneslag.

Ultralyd av halspulsåren kan avsløre tykkelsen på de innerste lagene av blodåreveggen, men dagens ultralydutstyr er ikke godt nok til at det kan brukes til å følge hvordan denne tykkelsen utvikler seg over kortere tidsperioder. Imidlertid er ultralyd egnet til å si noe om hvorvidt plakket er hardt eller bløtt. Bløtt, såkalt ekkofattig plakk, indikerer en større fettrik kjerne og/eller høyere grad av blødning og inflammasjon, og er koblet til økt risiko for hjerneslag. Konvensjonelt ultralydutstyr kan derimot ikke oppdage nydannede blodårer i plakket, men kontrastforsterket ultralyd og den hypermoderne teknikken SMI (superb microvascular imaging) har potensial til å gjøre det. Disse teknikkene er inntil videre ikke benyttet for å evaluere risikoen for hjerneslag hos pasienter med plakk i halspulsåren.

… MR eller PET-scan?

Tykkelsen på den fibrøse kappen kan måles med MR. Det samme gjelder fettinhold og blødning i plakket, og alle disse målingene har vist seg å være nyttige med tanke på å forutsi risikoen for en iskemisk hendelse. Dermed framstår MR som ett av de beste alternativene for å vurdere stabiliteten til plakk per i dag. Den fettrike kjernen i plakket kan muligens påvirkes av intensiv medisinsk behandling, mens risikoen for slag potensielt kan reduseres ved tett oppfølging av pasienter som får avdekket blødning i plakket og en tynn fibrøs kappe. En ulempe med manuelle MR-teknikker er at de både er tidkrevende og sårbare for menneskelige feil, men de norske forskerne bak oppsummeringsartikkelen benyttet nylig selv en semiautomatisk teknikk som også gav et nøyaktig mål på fettinnholdet i plakk fra halspulsåren til asymptomatiske pasienter.

PET-scan (positronemisjonstomografi) kan også være verdifullt med tanke på å avdekke om plakk er stabilt eller ustabilt. PET innebærer at det sprøytes inn fluordeoksyglukose (FDG), som er et sukkermolekyl merket med radioaktivt fluor. I ustabile plakk er det økt forekomst av makrofager, og disse har høy metabolisme og dermed økt opptak av sukker. Det gjør at ustabile plakk potensielt kan skilles fra mer stabile plakk, og i en nylig publisert studie har de norske forskerne vist at PET/CT kan benyttes for å avsløre ustabile plakk i halskar. Forskerne mener imidlertid at kombinasjonen av MR og PET kan være mer verdifullt enn PET/CT, ettersom MR i motsetning til CT gir bilder av selve blodåreveggen. Framtidens PET-scannere vil dessuten gi en bedre bildegjengivelse enn i dag.

– Nye metoder innen ultralydteknologi og molekylær bildediagnostikk kan bidra med ny informasjon om sykdomsutviklingen i plakk, og potensielt hjelpe til i vurderingen av risikoen for hjerneslag. Framtidige studier vil forhåpentligvis i nær framtid fortelle oss mer om hvordan vi kan tilby hver enkelt pasient best mulig behandling, skriver forfatterne i konklusjonen.

LES OGSÅ:

Kan vurdere fettinnholdet i plakk med MR

PET/CT avslører ustabile plakk i halskar

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply