(Saken er oppdatert med video 7.1.2015)
Gjennomsnittsalderen for å få hjerneslag i Norge er 75 år. Likevel får hvert år mer enn 1.000 nordmenn under 50 år hjerneslag, og tallet har økt de siste tiårene. Mange unge som får slag, får nye slag eller annen vaskulær sykdom senere i livet. Hjerneslag skyldes ofte innsnevring av blodårene i halsen, og for å redusere konsekvensene er det helt vesentlig å oppdage begynnende åreforkalkning og vaskulære risikofaktorer på et tidlig stadium.
The Norwegian Stroke in the Young Study startet opp i 2010, og fram til 2015 skal forskerne samle inn data fra slagpasienter under 60 år, deres foreldre, partnere og barn. Deretter skal deltakerne følges opp i 20 år, og målet er å lære mer om hvordan åreforkalkning og blodkar-relaterte sykdommer utvikler seg over tid. Allerede nå er de første forskningsrapportene med data fra prosjektet publisert.
Tykkelsen på de innerste lagene av halspulsåreveggen (intima-media-tykkelsen, IMT) kan brukes som en markør for åreforkalkning, men det finnes lite data om dette på unge slagpasienter. Forskere ved Universitetet i Bergen undersøkte dette hos 150 unge som hadde hatt akutt slag og blitt inkludert i NOR-SYS før juni 2012. 84 av partnerne til pasientene ble med i studien som friske kontrollpersoner.
Forskerne registrerte tidligere hjerte- og karsykdom hos deltakerne, og også om foreldre eller søsken hadde slik sykdom. De registrerte også BMI, om deltakerne hadde høyt blodtrykk, diabetes eller ugunstig kolesterolprofil, i tillegg til røykevaner og alkoholinntak. Til sammen utgjorde registreringene ti risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og ut fra disse satte forskerne byrden av risikofaktorer til en verdi fra 0 – 10. Denne byrden viste seg å være større blant pasientene enn kontrollpersonene, noe som gjaldt både for pasienter over og under 45 år, og for både kvinner og menn.
Ved hjelp av ultralyd målte forskerne IMT i tre avsnitt av halspulsåren (den felles halsarterien, bifurkasjonen fra denne, og den indre halsarterien). Det viste seg at IMT-verdiene var høyere blant deltakere over 45 år sammenlignet med yngre, og at økt IMT var forbundet med økt byrde av vaskulære risikofaktorer. Samtidig var IMT-målene av den indre halspulsåren signifikant høyere blant pasienter enn kontrollpersoner i begge alderskategoriene, mens dette kun gjaldt blant de eldste pasientene for de to andre arteriene.
Studien er den første som har sett på slike IMT-verdier for slagpasienter yngre enn 45 år, og dermed også den første som viser økt intima-media-tykkelse av den indre halspulsåren hos denne pasientgruppa. Økningen var assosiert med hjerte- og karsykdom i familien, og forskerne spekulerer derfor i at mange unge som får slag er genetisk disponert for det.
Mange av kontrollpersonene i studien hadde en ugunstig risikoprofil med tanke på framtidig hjerte- og karsykdom, og også begynnende åreforkalkning i halspulsårene. Dette viser at det er viktig å gjennomføre preventive tiltak også blant personer som er antatt friske, spesielt i familier med høy risiko for denne typen sykdommer. Studien indikerer ifølge forskerne at tidlig screening av halspulsårene kan avsløre tilstander som krever behandling for å hindre at de utvikler seg til hjerte- og karsykdom.
Oskar W. Kristensen
Hos meg ble plauqe i halskar redusert fra 2,5 mm til 1 mm på ett år, etter at jeg endret kosten til LCHF. Fastlegen søkte om å ta ny måling året etter, men fikk avslag av spesialistene på sykehuset
Anders
Det er godt å høre at plakket er redusert, Oskar. Vi skylder å opplyse om at det nok ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon som støtter en årsakssammenheng mellom LCHF og redusert plakkdannelse i halspulsårene.
Anders, UNIKARD
Ottar
Hva med hjerneblødning?Blir sjelden nevnt
Mo