Torsdag 20. desember disputerer Mikkel Torp Steinberg for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Nesten alle sjokkbare hjerterytmer ett minutt etter forrige støt fra hjertestarter er fortsatt sjokkbare når neste sjokk kan gis.
  2. Støt fra hjertestarter bør unngår når brystet komprimeres.
  3. Når brystet dekomprimeres aktivt til høyere enn utgangsposisjonen øker hjertets minuttvolum og blodflyten til hjernen.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Før man kan gi elektrosjokk etter hjertestans må hjertestarteren analysere om hjerterytmen til pasientene er sjokkbar. Mens disse analysene pågår kan det ikke gis brystkompresjoner, og en slik pause rett i forkant av elektrosjokk er forbundet med økt risiko for pasientene. Dersom man benytter hjerterytmeanalyser fra et tidligere tidspunkt i kompresjonssyklusen kan man unngå disse pausene. Den første artikkelen til Steinberg viser at analyser fra ett minutt etter forrige sjokk samsvarer svært godt med analysene umiddelbart før neste potensielle sjokk, og mindre enn 1 % av hjerterytmene hadde endret karakter til en rytme der sjokk fra hjertestarter ikke er anbefalt.

Studien benytter EKG-registreringer fra en stor internasjonal studie som omfattet mer enn 4000 hjertestanspasienter. Det gode samsvaret mellom sjokkbare rytmer kan brukes som et argument for å benytte hjerterytmeanalyser fra tidligere i kompresjonssyklusen til å avgjøre om det skal gis elektrosjokk eller ikke ved hjerte-lunge-redning. Imidlertid hadde tre av pasientene med sjokkbar rytme etter ett minutt gjenvunnet spontan sirkulasjon før andre analyse av hjerterytmen, og i verste fall hadde disse pasientene fått en ny hjertestans dersom de hadde blitt sjokket. Dermed kan ikke forskerne ut fra denne studien anbefale at retningslinjene for hjerte-lunge-redning endres.

Hjertebloggen omtalte studien i en egen sak i 2015:

Kan ny metode gi bedre hjerte-lunge-redning?

(2) Mekaniske brystkompresjoner ved hjertestans gjør at man kan gi elektrosjokk fra en hjertestarter mens kompresjonene pågår. Men elektrosjokk som gis mens brystet komprimeres gir dårligere resultat enn når sjokk gis under en pause fra kompresjonene, viser den andre artikkelen i doktorgraden.

Hjertestanspasienter som fikk mekaniske brystkompresjoner ble delt i tre grupper ut fra om de hadde fått elektrosjokk i kompresjonsfasen, dekompresjonsfasen eller i hvilefasen mellom dekompresjon og kompresjon. Kontrollgruppa bestod av pasienter som hadde fått sjokk under pause fra kompresjonene. Det viste seg at det var lavere sannsynlighet for at elektrosjokket førte til at ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi opphørte blant pasientene som var i kompresjonsfasen da de fikk sjokk, sammenlignet med pasientene i kontrollgruppa. I dekompresjonsfasen og hvilefasen var imidlertid ikke sannsynligheten for vellykket elektrosjokk signifikant lavere enn i kontrollgruppa.

Hjertebloggen omtalte studien i en egen sak i 2016:

Færre vellykkede elektrosjokk når brystet er komprimert

(3) I en randomisert kontrollert studie med griser førte aktiv dekompresjon under hjerte- og lungeredning til at økt mengde blod ble pumpet ut av hjertet for hvert minutt, sammenlignet med ved normale mekaniske brystkompresjoner. Også blodstrømmen til hjernen økte når man brukte utstyr som hevet brystet to centimeter høyere i dekompresjonsfasen enn det normale anatomiske nivået.  Imidlertid ble mange av de 19 grisene i eksperimentet skadet av metoden.

Leave a reply