Risikoen for å dø av hjerteinfarkt har sunket helt siden 1970-tallet. En ny stor analyse gjennomført av forskere i Bergen har sett på om trenden har fortsatt også etter årtusenskiftet.

Mer enn ett infarkt i timen

Tall fra CVDNOR-prosjektet viser at 115.608 nordmenn over 25 år ble lagt inn med sitt første akutte hjerteinfarkt på et sykehus i Norge mellom 2001 og 2009. For hele perioden tilsvarer dette i gjennomsnitt 12.845 infarkter hvert år, rett i overkant av 35 infarkter hver eneste dag, omtrent tre infarkter i løpet av to timer, og ett infarkt hvert 41. minutt.

Gjennomsnittsalderen blant pasientene var 72,5 år, men nesten 30 % av de som ble rammet var under 64 år. Rundt en fjerdedel hadde høyt blodtrykk eller hjertesvikt, mens 13,7 % hadde diabetes. I tillegg viste studien at kun 11 % av pasientene hadde høyere utdanning fra universitet eller høyskole, mens nesten halvparten ikke hadde noen annen utdanning enn grunnskole.

Drøyt 60 % av de som ble lagt inn med hjerteinfarkt var menn, og gjennomsnittsalderen deres var 69,1 år. Til sammenligning var kvinnene i gjennomsnitt 77,6 år. Etter å ha justert for denne aldersforskjellen, viste det seg at kvinnene oftere enn menn hadde diabetes, høyt blodtrykk, hjerneslag eller hjertesvikt. Menn hadde imidlertid oftere KOLS eller nyresvikt, og opplevde også oftere ventrikkelflimmer på grunn av infarktet.

De fleste unge overlever

27,3 % av alle pasientene døde innen et år etter sykehusinnleggelsen. Flesteparten av dødsfallene skjedde i løpet av de første 28 dagene etter hjerteinfarktet både blant menn og kvinner. Men mens 19 % av alle kvinnene døde i løpet av denne perioden, var tilsvarende prosentandel for menn bare 13,9 %. Også i løpet av det kommende året var dødsandelen høyest blant kvinner, og dette gjaldt både hjerte- og karrelaterte og øvrige dødsfall. 

Blant pasientene under 64 år overlevde imidlertid mer enn 98 % av mennene og 94 % av kvinnene den første fasen. Årsaken til den høye dødsraten finner vi dermed hos de eldste. Nesten en av tre pasienter over 85 år omkom i løpet av de første 28 dagene, mens en av fire som overlevde denne perioden døde i løpet av det neste året.

Dødstallene synker

Studier fra land som Danmark, Sverige, USA og Nederland har vist at færre av de som rammes av hjerteinfarkt dør nå enn for noen år siden. Denne studien er den første til å bekrefte at den samme trenden gjelder for Norge. Mellom 2001 og 2009 sank andelen som døde i løpet av de første 28 dagene etter et hjerteinfarkt med 3,8 % i året. Bedringen gjaldt både kvinner og menn, og var mest markant blant pasienter yngre enn 64 år.

Også dødeligheten i løpet av ett år etter infarktet ble redusert i alle aldersgrupper. Denne nedgangen skyldtes at færre døde av hjerte- og karsykdommer, mens risikoen for å dø av andre årsaker økte noe for pasienter over 65 år.

Hva skyldes framgangen?

Akuttbehandlingen av hjerteinfarkt blir stadig bedre, og revaskularisering har mye av æren for at flere pasienter enn tidligere overlever de første 28 dagene. Slik behandling åpner opp blodårer for å øke blodtilførselen til hjertet, enten ved hjelp av PCI-behandling eller bypass-operasjon. PCI innebærer at man fører et kateter gjennom huden, via hovedpulsåren, og deretter inn i de hjerteårene som er trange. Her fylles en ballong med luft og blokker ut de trange årene. Under en bypass-operasjon syr kirurgene inn blodårer fra andre steder i kroppen slik at blodet kan føres forbi de trange partiene i koronararteriene.

Av de mer enn 115.000 infarktpasientene i denne studien, fikk omtrent en av fire PCI-behandling i løpet av de første 28 dagene. Andelen økte fra 11,3 % i 2001 til 31,3 % i 2009. Også andelen som gjennomgikk en bypass-operasjon innen åtte uker etter infarktet økte fra 3,7 % i 2001 til 6,6 % i 2009. Dermed fikk nærmere 40 % av pasientene en form for revaskularisering i 2009, sammenlignet med kun 15 % åtte år tidligere. Økningen av både PCI og bypass gjaldt for alle aldersgrupper, mens det gjennom hele perioden var signifikant flere menn enn kvinner som fikk slik behandling.

Forbedret medisinsk behandling etter at man blir skrevet ut fra sykehuset har samtidig bidratt til at flere infarktpasienter overlever også på lengre sikt. Flere nordmenn enn tidligere bruker blodtrykkssenkende, kolesterolsenkende og blodsukkerregulerende medisiner, noe som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. I tillegg bedres stadig kunnskapen om effektiv medisinering av pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt.

Forskerne kunne konkludere med at flere overlevde hjerteinfarkt på norske sykehus for hvert år som gikk mellom 2001 og 2009. Framgangen gjaldt alle aldersgrupper og både for menn og kvinner.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply