Hjernens ventrikler er et sammenhengende system av væskefylte hulrom midt i hjernen. Hjernehinneblødning kan føre til hydrocefalus, en tilstand hvor det er for mye hjernevæske i dette ventrikkelsystemet. Ved hjelp av en shunt, en kunstig rørforbindelse, kan hjernevæsken føres ut av hulrommene og til bukhulen slik at trykket i hjernen reduseres. Det er imidlertid ikke så enkelt å velge ut hvilke slagpasienter som skal få slik shuntbehandling, og behandlingen kan medføre økt risiko for nye blødninger, infeksjoner og kronisk hodepine. En ny studie fra Universitetet i Oslo ønsket derfor å identifisere hvilke risikofaktorer som var til stede hos pasienter som fikk anlagt shunt etter hjernehinneblødning, sammenlignet med de pasientene som ikke fikk slik behandling.

Les også: Idiopatisk normaltrykkshydrocefalus henger sammen med hjerte- og karsykdom

90 pasienter som ble lagt inn på Oslo universitetssykehus med hjernehinneblødning mellom 2005 og 2008 ble inkludert i studien. Av disse fikk 30 anlagt shunt. Det viste seg at disse pasientene var signifikant eldre og tenderte til å ha alvorligere klinisk tilstand da de ble lagt inn. Utposningen som hadde ført til hjernehinneblødning befant seg også oftere på de vertebrobasiliære pulsårene, og selve blødningen, hjerneventriklene og mengden blod i disse ventriklene var dessuten signifikant større enn hos de som ikke trengte shuntbehandling.

Også hvilken akuttbehandling pasientene fikk etter hjernehinneblødningen viste seg å spille en rolle. De som fikk reparert utposningen på arterien ved hjelp av en operasjon hadde en tendens til lavere shunt-frekvens enn de som gjennomgikk endovaskulær behandling der en coil ble ført inn til skadestedet ved hjelp av et kateter. De som senere fikk anlagt en shunt fikk også drenert ut et høyere volum cerebrospinalvæske i løpet av den første uka etter blødningen.

Studien viste videre at det ikke var noen signifikant forskjell i utfallet mellom pasientene som ble behandlet med eller uten shunt. Dette overrasket forskerne noe, ettersom de som fikk anlagt shunt både var eldre og hadde alvorligere tilstand ved innleggelse. De mener resultatene fra studien viser at eldre pasienter med dårlig klinisk tilstand og høyt volum drenert hjernevæske ved innleggelse bør vurderes for shuntbehandling så raskt som mulig.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply