humoristisk sans

Forskere ved NTNU har i en ny studie konkludert med at faren for tidlig død som følge av hjerte- og karsykdom er redusert for personer som scorer høyt på kognitiv sans for humor. Resultatene baserer seg på ett eneste spørsmål i spørreskjemaet til Den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 1997:

«Er du rask til å oppfatte et humoristisk poeng?»

Av 53 556 personer som svarte på spørsmålet, krysset 274 av for «svært treg», som var ett av totalt fire svaralternativer. Via Dødsårsaksregisteret fant forskerne at de 99,5 % av deltakerne som ikke markerte dette svaralternativet hadde vesentlig lavere sannsynlighet for å dø som følge av hjerte- og karsykdom innen utgangen av 2012. Risikoen var omtrent halvert for hvert av de tre andre svaralternativene, selv etter at forskerne hadde tatt høyde for andre faktorer som har betydning for dødelighet: alder, BMI, systolisk blodtrykk, kreatininnivåer i blodet, utdanningsnivå, trening, røyking, kvaliteten på vennskap, tidligere hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft). For øvrig oppgav over 70 % av deltakerne at de oppfattet et humoristisk poeng «ganske raskt», mens ytterligere 23 % krysset av for svaralternativet «svært rask».

Spesielt for kvinner var sammenhengen mellom kognitiv humoristisk sans og hjerte- og kardødelighet sterk. Kvinner som var «ganske trege» til å oppfatte et humoristisk poeng hadde bare 26 % så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av oppfølgingsperioden som de som var «svært trege». Sannsynligheten var tilsvarende redusert også for de som svarte «ganske rask» eller «svært rask». For menn var derimot ikke sammenhengen statistisk sikker, selv om det var en tendens til redusert hjerte- og kardødelighet med økende grad av kognitiv humoristisk sans.

Gjelder kun kognitiv humor

– Det er en vanlig misforståelse å tro at den som smiler og ler mest har størst sans for humor. Men begrepet «sans for humor» er sammensatt av flere komponenter, og det er den kognitive komponenten som kan bety noe for redusert dødelighet, sier professor emeritus Sven Svebak til NRK. Svebak har ledet studien og er av av forfatterne bak tidsskriftartikkelen om den, som nylig er publisert i Psychosomatic Medicine.

Forskerne undersøkte nemlig også to øvrige deler av humorbegrepet, uten å kunne påvise noen uavhengig sammenheng mellom humoristisk sans og dødelighet. Affektkomponenten ble undersøkt via spørsmålet:

«Er du en munter person?»

På dette krysset nærmere 1 % av deltakerne av for svaralternativet «Nei, slett ikke», men etter justering for de andre faktorene hadde ikke disse deltakerne høyere risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden enn det som svarte noe annet, heller ikke som følge av hjerte- og karsykdom.

– Det er ikke smil og latter, men evnen til å tenke humoristisk: vennlighet og godt humør som betyr noe, sier Svebak.

Den sosiale humorkomponenten ble undersøkt med spørsmålet:

«Er du enig i at det er noe ansvarsløst over folk som stadig prøver å være morsomme?»

Her svarte 642 deltakere «Ja, absolutt» og ble plassert i kategorien «mangel på humor», men heller ikke for sosial humor fant forskerne noen uavhengig kobling mellom sans for humor og redusert hjerte- og kardødelighet.

Kobler sammenhengen til stressmestring

I tidsskriftartikkelen understreker forskerne at de har undersøkt humoristisk sans av den vennlige typen, og at funnene dermed ikke representerer fiendtlig humor. De anerkjenner også begrensningen i at studien kun baserer seg på ett spørsmål om hver av humorkompentene, og råder andre som vil studere sammenhengen til å inkludere minst ett ekstra spørsmål for hver komponent.

Samtidig foreslår forskerne en forklaringsmodell for hvorfor vennlig kognitiv humoristisk sans kan beskytte mot sykdommer som hjerte- og karsykdom. Stresshormoner, spesielt kortisol, er koblet til sykdomsrisiko, og forskerne tenker seg at personer som evner å se det humoristiske i situasjoner også takler stressfaktorer i hverdagen på en bedre måte. De spekulerer samtidig i at spesielt kvinner med kognitiv humoristisk sans oppsøker hjelp på et tidlig tidspunkt når de opplever symptomer på sykdom.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply