nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Høyt blodtrykk, hypertensjon, betyr at trykket i blodårene er høyere enn normalen. Flere hundre tusen nordmenn har høyt blodtrykk og behandles med blodtrykkssenkende medisiner. Med mindre blodtrykket er veldig høyt er det få symptomer forbundet med hypertensjon. Kronisk forhøyet blodtrykk øker belastningen på åreveggene og hjertet og gir økt risiko for diverse hjerte- og karsykdommer. Det systoliske blodtrykket kalles også overtrykket, og viser trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen. Det diastoliske blodtrykket, eller undertrykket, er tallet på trykket i hjertets hvilefase. Vanligvis regnes 140 mmHg systolisk og 90 mmHg diastolisk som grensa for høyt blodtrykk, men dette er ingen absolutt grense. Blodtrykket øker med alderen, og røyking, diabetes, høyt kolesterol og tidligere hjerte- og karsykdom øker risikoen for å få høyt blodtrykk. Fysisk aktivitet, vektreduksjon og et sunt kosthold kan motvirke hypertensjon.
Hjertebloggen omtaler fem norske studier innen hjerte- og karsykdom publisert i uke 13 av 2017.
To pasienter med hjernehinneblødning kunne kjøres rett til livreddende behandling i Oslo fordi det var CT-scanner i ambulansen som hentet dem. Og kort opplæring med lommeultralyd kan gjøre at leger stiller mer presise diagnoser. Sjekk ut de åtte studiene som presenteres i ukas sak om den aller nyeste norske hjerte- og karforskningen.
Overvektige hjertepasienter lever lenger enn normalvektige hjertepasienter. Dette fedmeparadokset gjelder derimot ikke for hjertesyke som er regelmessig fysisk aktive. Den aller nyeste norske forskningen på hjerte- og karsykdom viser blant annet også at høyt utdannede har lavere risiko for å dø av akutt hjerteinfarkt utenfor sykehuset, mens unge voksne har høyere risiko for hjerte- og karsykdom dersom mora deres hadde hadde høyt blodtrykk i minst ett svangerskap.
En stor meta-analyse kobler både høyere BMI og midjemål til gradvis økt risiko for atrieflimmer. En annen samlestudie knytter lave D-vitaminnivåer til økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Og hvordan blodtrykket reagerer på moderat trening kan ha betydning for hvem som får hjerte- og karsykdom mange år senere.
En studie fra Høgskolen i Sørøst-Norge tyder på at pasienter med type 2-diabetes bør trene med høy intensitet. Andre norske studier fra uke 5 knytter både urinsyre og acylkarnitiner i blodet til økt hjerte- og karrisiko i ulike pasientgrupper.
Ikke alle pasienter får informasjon om hjerterehabilitering etter utblokking. Hvilepulsen over tid kan ha betydning for hvem som rammes av hjertesykdom og tidlig død. Og det å gå fra en aktiv til stillesittende hverdag kobles til betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Hele 12 norske forskningsartikler omtales i ukas sak om ny forskning.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.