nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Høyt blodtrykk, hypertensjon, betyr at trykket i blodårene er høyere enn normalen. Flere hundre tusen nordmenn har høyt blodtrykk og behandles med blodtrykkssenkende medisiner. Med mindre blodtrykket er veldig høyt er det få symptomer forbundet med hypertensjon. Kronisk forhøyet blodtrykk øker belastningen på åreveggene og hjertet og gir økt risiko for diverse hjerte- og karsykdommer. Det systoliske blodtrykket kalles også overtrykket, og viser trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen. Det diastoliske blodtrykket, eller undertrykket, er tallet på trykket i hjertets hvilefase. Vanligvis regnes 140 mmHg systolisk og 90 mmHg diastolisk som grensa for høyt blodtrykk, men dette er ingen absolutt grense. Blodtrykket øker med alderen, og røyking, diabetes, høyt kolesterol og tidligere hjerte- og karsykdom øker risikoen for å få høyt blodtrykk. Fysisk aktivitet, vektreduksjon og et sunt kosthold kan motvirke hypertensjon.
Vanligvis er gjennomsnittblodtrykket om natta lavere enn om dagen. Hos unge slagpasienter som ikke opplever et slikt dropp var både hovedpulsåren stivere og de indre lagene av halspulsåren tykkere sammenlignet med de som hadde redusert nattlig blodtrykk.
En høy andel pasienter med høyt blodtrykk når ikke målene for blodtrykksbehandling til tross for at de har fått minst tre blodtrykkssenkende legemidler av legen sin. Årsaken er ofte at de faktisk ikke tar medisinene som foreskrevet, og nå har norske forskere gått gjennom mulige metoder for å avsløre dårlig medisinetterlevelse.
Kombinasjonsbehandling med nifedipin og candesartan er mer effektivt for blodtrykket enn å ta bare én av medisinene. Nye resultater fra en stor internasjonal studie viser at dette gjelder både ved lett og ved mer alvorlig hypertensjon.
En stor amerikansk studie viste nylig at det er gunstig å senke høyt systolisk blodtrykk langt mer enn det som anbefales i dag. Funnene kan ha betydning for svært mange nordmenn, men nå påpeker ei ekspertgruppe med norske Sverre E. Kjeldsen i spissen flere uklare aspekter ved studien.
De fleste blodtrykkssenkende medikamentene er forbundet med redusert risiko for å brekke lårhalsen, men ACE-hemmere og vanndrivende legemidler henger sammen med økt risiko blant nordmenn som er yngre enn 80 år.
De siste tiårene har stadig færre nordmenn fått hjerteinfarkt og annen akutt koronar hjertesykdom. Det meste av nedgangen skyldes at færre har høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyker og er inaktive, viser en ny studie fra Tromsø.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.