nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Høyt blodtrykk, hypertensjon, betyr at trykket i blodårene er høyere enn normalen. Flere hundre tusen nordmenn har høyt blodtrykk og behandles med blodtrykkssenkende medisiner. Med mindre blodtrykket er veldig høyt er det få symptomer forbundet med hypertensjon. Kronisk forhøyet blodtrykk øker belastningen på åreveggene og hjertet og gir økt risiko for diverse hjerte- og karsykdommer. Det systoliske blodtrykket kalles også overtrykket, og viser trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen. Det diastoliske blodtrykket, eller undertrykket, er tallet på trykket i hjertets hvilefase. Vanligvis regnes 140 mmHg systolisk og 90 mmHg diastolisk som grensa for høyt blodtrykk, men dette er ingen absolutt grense. Blodtrykket øker med alderen, og røyking, diabetes, høyt kolesterol og tidligere hjerte- og karsykdom øker risikoen for å få høyt blodtrykk. Fysisk aktivitet, vektreduksjon og et sunt kosthold kan motvirke hypertensjon.
Det pågår en diskusjon om behandlingsmål for høyt systolisk blodtrykk bør senkes fra 140 mmHg til 120 mmHg. Et viktig element i diskusjonen kan være hvilken metode man bruker for å måle blodtrykket.
Nye funn fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag støtter hypotesen om at noen kan ha fedme uten at det går utover helsa.
Norske forskere har oppsummert det man i dag vet om effekten av å senke høyt blodtrykk raskt etter iskemisk hjerneslag og hjerneblødning.
En høy andel personer med blødersykdom har høyt blodtrykk. En stor europeisk studie viser at høyt blodtrykk henger sammen med tradisjonelle risikofaktorer som BMI, alder, nyresvikt og diabetes også for blødere.
Tidligere inaktive gravide som begynte å trene regelmessig hadde lavere blodtrykk på slutten av svangerskapet enn kvinner som ikke endret aktivitetsvanene sine.
Insulinfølsomheten var den samme hos 20 år gamle menn med og uten diabetes i familien, men gruppa med diabetes i familien hadde en mer ugunstig kolesterolprofil og høyere BMI. 18 år senere var også insulinfølsomheten redusert sammenlignet med resten av mennene, noe som øker risikoen for å utvikle diabetes.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.