piller ulike

25 av 83 pasienter hadde ikke høyt blodtrykk over 24 timer når de faktisk tok medisinene sine. Seks andre fikk normalt blodtrykk etter at legene hadde justert medisindosen deres. Hos ytterligere 16 fant vi andre sykdommer som forklarte det høye blodtrykket. Til sammen ble terapiresistent hypertensjon bare bekreftet hos 30 av 83 henviste pasienter, forteller medisinstudentene Sondre Heimark og Per Anders Eskås, som deler førsteforfatterskapet for den nye artikkelen som er publisert i tidsskriftet Blood Pressure.

Alle pasientene var henvist til utredning for renal denervering i regi av Oslo RDN-studien, som så på effekten av denne moderne behandlingsmetoden som potensielt kan senke høyt blodtrykk hos pasienter som har fått foreskrevet minst tre ulike blodtrykksmedisiner uten at det hjelper. Effekten av renal denervering er imidertid usikker, og det er utfordrende å finne de få pasientene med terapiresistent hypertensjon som faktisk responderer på behandlingen. Samtidig er metoden både invasiv og ressurskrevende, og per i dag er det ingen i Norge som skal ha slik behandling.

(saken fortsetter)

LES OGSÅ OG SE VIDEO:

Har renal denervering effekt på resistent hypertensjon?

Forskere ved Oslo universitetssykehus tok en rekke prøver av de 83 pasientene og justerte eventuelt dosen av blodtrykksmedisiner. Videre observerte de at pasienten svelget medisinene og verken spyttet dem ut eller kastet dem opp etterpå, og utstyrte så pasienten med utstyr som måler blodtrykket gjennom et helt døgn.

Resultatene var altså tydelige: Selv hos en høyst utvalgt gruppe pasienter henvist til behandling for blodtrykk som er vanskelig å kontrollere med medisiner, vil en omfattende utredning avdekke at mange ikke har ekte terapiresistent hypertensjon. De fleste pasientene som oppnådde normalt blodtrykk etter observert medisininntak hadde tidligere gjennomført 24-timersmålinger som viste høyt blodtrykk, en klar indikasjon på at dårlig medisinetterlevelse var hovedgrunnen.

– Ettersom hele effekten av blodtrykksmedisiner ikke kan oppnås med én enkelt dose, kan det dessuten tenkes at enda flere hadde nådd blodtrykksmålene med observert inntak av medisiner over flere døgn, sier forskerne.

Hos sju av de 16 pasientene der det høye blodtrykket var forårsaket av andre sykdommer, var primær hyperaldosteronisme hovedårsaken, en tilstand som medfører overproduksjon av det blodtrykksøkende hormonet aldosteron. Hos ytterligere seks var kronisk nyresykdom eller kroniske forandringer i blodåresystemet i nyrene (renovaskulær hypertensjon) årsaken, mens de tre siste med sekundær hypertensjon hadde ubehandlet søvnapné.

– Flere av disse tilstandene kan effektivt bli diagnostisert og behandlet hos fastlegen, og vi håper funnene våre kan gjøre leger i primærhelsetjenesten mer oppmerksomme på sekundær hypertensjon, skriver forskerne i artikkelen. Ettersom en del av pasientene også fikk normalt blodtrykk etter en mer optimal dosering av medisinene, mener de også at det er rom for forbedring i sekundærhelsetjenesten, hvor blodtrykksspesialister kan justere blodtrykksbehandlingen før de henviser videre til utredning i tertiærhelsetjenesten.

Studien viste ingen vesentlige forskjeller i alder, BMI eller andre sykdommer mellom pasientene med og uten ekte behandlingsresistent hypertensjon. Det var imidlertid en høyere andel kvinner i gruppa hvor behandlingsresistensen ikke var ekte, men forskerne utelukker ikke at det er et tilfeldig funn.

– Dette viser at det er vanskelig å finne ekte terapiresistente pasienter basert på forhåndskriterier, og at en grundig utredning er nødvendig, sier de to medisinstudentene.

LES OGSÅ:

Hvordan avsløre om pasienter dropper blodtrykksmedisinen?

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply