Venøs trombose (dyp venetrombose og lungeemboli) er en type blodpropp som har alvorlige komplikasjoner og potensielt dødelig utfall, og som rammer rundt 10.000 nordmenn hvert år. Man kjenner en del av årsaksmekanismene bak slik blodpropp, men fortsatt er mye uklart.

Den økende forekomsten av høyt blodsukker og diabetes i befolkningen utgjør en betydelig folkehelseutfordring. Høyt langtidsblodsukker (HbA1c) er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag, og denne risikoen har vist seg å være uavhengig av om man har diabetes eller ikke. Det er blitt foreslått at høye nivåer av langtidsblodsukkeret fremmer dannelsen av blodpropp gjennom å aktivere koagulasjonssystemet og hindre oppløsning av koaguleringsproteinet fibrin. Tidligere studier av sammenhengen mellom diabetes og venøs trombose har imidlertid vist sprikende resultater. Noen studier fant en økt risiko for venøs trombose, mens andre ikke fant noen sammenheng. Forskere ved K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning i Tromsø har nå undersøkt om høyt langtidsblodsukker, målt ved HbA1c, er en risikofaktor for venøs trombose i den generelle befolkningen.

Forskerne samlet data fra mer enn 16.000 deltakere fra de tre siste Tromsøundersøkelsene, i henholdsvis 1994–95, 2001–02 og 2007–08. Deltakerne ble fulgt fram til 2010, og innen den tid hadde 333 av dem opplevd venøs blodpropp. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom HbA1c-nivåene og risiko for venøs trombose i kontinuerlige og kategoriske (<5,7 %, 5,7–6,5 % og ≥6,5 %) analyser.

I de kontinuerlige analysene fant de ingen sammenheng mellom høyt blodsukker og venøs blodpropp. I den kategoriske modellen viste det seg at deltakere med HbA1c-verdier over 6,5 % hadde signifikant høyere risiko for slik blodpropp sammenlignet med deltakere med HbA1c under 5,7 %. Forskjellene ble imidlertid svekket og var ikke lenger signifikante etter at forskerne hadde justert analysene for BMI og andre faktorer som kunne påvirke resultatet. Derimot fant de en tendens til økt risiko for provosert (en eller flere kjente utløsende årsaker) venøs trombose, men risikoestimatet var ikke statistisk signifikant. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom høyt blodsukker og spontant oppstått (ingen kjent utløsende årsak) venøs trombose.

Dette indikerer at en observert økt risiko hos personer med høyt langtidsblodsukker antakelig skyldes andre predisponerende faktorer for venøs trombose, som for eksempel sykehusinnleggelse eller andre sykdommer, og at høyt langtidsblodsukker i seg selv ikke spiller en viktig rolle i sykdomsutviklingen av venøs trombose.

BMI var den faktoren som viste seg å påvirke sammenhengen mellom langtidsblodsukker og framtidig venøs blodpropp mest. Manglende justering for BMI i tidligere studier kan muligens forklare de sprikende resultatene. Forskerne konkluderer derfor med at overvekt og fedme trolig spiller en viktigere rolle enn blodsukkeret for utviklingen av venøs trombose.

Les flere bloggposter om venøs blodpropp:

Fisk og omega-3-tilskudd reduserer risikoen for venøs blodpropp

Kreft forklarer ikke hvorfor eldre har økt risiko for venøs blodpropp

Venøs blodpropp øker risikoen for framtidig atrieflimmer

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply