Onsdag 2. mai disputerer Aurelija Abraityte for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Økte nivåer av proteinet delta-lik 1 (DLL1) forbindes med sykdomsutvikling og dødelighet hos pasienter med aortastenose.
  2. DLL1 er forhøyet ved kronisk hjertesvikt, og høyere nivåer kobles til økt risiko for tidlig død og hjertetransplantasjon.
  3. Pasienter med hjertesvikt har økte nivåer av Wnt5a, og høye Wnt5a-nivåer er koblet til dårligere prognose ved dilatert kardiomyopati.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Pasienter med aortastenose har økt dødelighet dersom nivåene av delta-lik 1 (DLL1) i blodet er høye eller lave. Samtidig viser resultatene at pasienter har høyere nivåer av DLL1 enn friske kontrollpersoner. Genuttrykket for DLL-1 i aortaklaffen var forbundet med mengden DLL1 i blodet til pasientene.

DLL1 er et ligand som bindes til såkalte notch-reseptorer i cellemembranen, og notch-signalveien er en av flere signalveier fra fosterlivet som har vist seg å være aktivert på nytt ved hjertesvikt. Studien omfatter hjerteultralyd og blodprøver av 136 pasienter med aortastenose, og prøver fra aortaklaffen til 14 pasienter som gjennomgikk klaffeoperasjon. 95 friske kontrollpersoner bidro også med blodprøver i studien.

Hjertebloggen omtalte denne studien nærmere i en egen sak i 2015:

Aortastenose forbindes med høye nivåer av proteinet DLL1

(2) Også hos 183 pasienter med kronisk hjertesvikt var DLL1-nivåene høyere enn hos friske, og jo høyere nivåer pasientene hadde jo større var risikoen for at de døde eller å måtte gjennomføre hjertetransplantasjon i løpet av oppfølgingsperioden. I tillegg var høye nivåer signifikant forbundet med diastolisk dysfunksjon og redusert treningskapasitet. Nesten en tredjedel av pasientene som var med i studien døde eller gjennomgikk hjertetransplantasjon i løpet av oppfølgingsperioden på knappe fem år.

Funnene fra studien indikerer at DLL1 og notch-signalveien er involvert i sykdomsutviklingen av kronisk hjertesvikt, og at nivåene potensielt påvirker den diastoliske hjertefunksjonen. Forskerne spekulerer i at DLL1 gjennom å aktivere notch-signalveien bidrar til at hjertet blir stivere (fibrose), noe som er en forløper for diastolisk dysfunksjon.

Hjertebloggen omtalte denne studien nærmere i en egen sak i 2015:

Økte nivåer av proteinet DLL1 ved kronisk hjertesvikt

(3) Wnt-signalveien er en annen signalvei fra fosterlivet som aktiveres igjen ved hjertesvikt. Pasienter med hjertesvikt har høyere nivåer av Wnt5a i blodet enn friske med samme kjønn og alder, viser Abraitytes analyser av blodet til 155 pasienter og 25 kontrollpersoner. Nivåene hos pasientene var dessuten tett knyttet til hvor alvorlig sykdom de hadde. Forskerne viste også økt genuttrykk for Wnt5a i vevsprøver fra hjertet til en mindre gruppe av pasientene. I eksperimentelle modeller viste forskerne at Wnt5a fører til oppregulering av betennelsesstoffene interleukin-6 og TIMP-1 i celletypen fibroblaster i hjertet. Fibroblastene er involvert i skadelig remodellering og dannelse av bindevev i hjertet. Ved å hemme aktivering av signalveien ERK1/2 var ikke denne oppreguleringen av betennelsesstoffer lenger like uttalt.

(4) Jo høyere Wnt5a-nivåer, jo dårligere er prognosen for pasienter med dilatert kardiomyopati. Til sammen 102 pasienter deltok i studien, og høyere Wnt5a-nivåer var også koblet til økt trykk i lungeårene og et høyre hjertekammer som fungerte dårligere. Sammenhengene var spesielt sterke hos de sykeste pasientene. I eksperimenter med hjertemuskelceller fra mus viste forskerne at Wnt5a kan bidra til forverring av dilatert kardiomyopati gjennom NFAT-signalveien.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply