overvekt kondis

1. Er spreke overvektige bedre beskyttet mot hjerte- og karsykdom?

En ny studie fra Bergen indikerer at personer med overvekt og fedme har høy forekomst av høyt blodtrykk, diabetes og metabolsk syndrom uansett om de har høyt oksygenopptak eller ikke.

– Våre resultater utfordrer oppfatningen om at personer med fedme har lavere risiko for hjerte- og karsykdom dersom de er spreke, konkluderer forskerne i artikkelen som er publisert i tidsskriftet Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases.

Studien inkluderer 491 deltakere mellom 30 og 65 år som alle hadde en kroppsmasseindeks høyere enn 27 kg/m2 . 28 % av dem hadde et oksygenopptak som ble ansett for å være godt sammenlignet med det som kan forventes for deres kjønn og alder. Denne gruppa hadde noe lavere blodtrykk enn de som ikke ble klassifisert som spreke, men forekomsten av høyt blodtrykk var ikke høyere, verken målt kontinuerlig gjennom et helt døgn eller med enkeltmåling hos legen.

De spreke deltakerne hadde lavere forekomst av fedme, mindre fett på kroppen og lavere midjemål enn de mindre spreke deltakerne. Det var derimot ingen forskjell i hvor mange som hadde et midjemål i kategorien magefedme i de to gruppene. Det var heller ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt hvor mange som hadde diabetes, høyt blodsukker, høye nivåer av triglyserider eller lave nivåer av HDL-kolesterol i blodet. De målte risikofaktorene inngår i definisjonen av metabolsk syndrom, og forekomsten av slik opphopning av risikofaktorer var heller ikke signifikant forskjellig i de to gruppene.

Studien viste for øvrig høy forekomst av alle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom i gruppa samlet sett. Mer enn seks av ti deltakere hadde høyt blodtrykk, mens nesten halvparten hadde metabolsk syndrom og 12 % hadde diabetes. Dette er betydelig høyere andeler enn i befolkningen generelt.

Studie: Halland, H., Lønnebakken, M. T., Saeed, S., Midtbø, H., Cramariuc, D., & Gerdts, E. (2017). Does fitness improve the cardiovascular risk profile in obese subjects?. Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases.

2. Spreke barn har gunstigere kolesterolpartikler

Fettstoffer i form av triglyserider og kolesterol i blodet påvirker risikoen for åreforkalkning og hjerte- og karsykdom. Det er ikke bare de totale nivåene eller fordelingen mellom det gode HDL- og det dårlige LDL-kolesterolet som har betydning, men også størrelsen på de ulike kolesterolpartiklene. Små og tette LDL-partikler er skadelige, mens store og løse faktisk er forbundet med lav hjerterisiko. Store HDL-partikler forbindes med en beskyttende effekt, mens små trolig har negativ påvirkning på blodårene. Når det gjelder VLDL-kolesterol er det de store partiklene som utgjør den største faren. Nå har forskere ved Høgskulen i Sogn og Fjordane undersøkt sammenhengen mellom kondisjon og størrelsen på ulike typer kolesterolpartikler i blodet hos 94 10-åringer.

  • Bedre kondisjon var forbundet med flere av de større, beskyttende HDL-partiklene og færre av de mindre, skadelige HDL-partiklene.
  • Forskerne fant ingen signifikante sammenhenger mellom kondisjon og nivåer av LDL-kolesterol eller LDL-partikkelstørrelse.
  • Bedre kondisjon var forbundet med lavere nivåer av VLDL-kolesterol, og spesielt med lavere nivåer av de større og mest skadelige VLDL-partiklene.
  • Bedre kondisjon var forbundet med lavere nivåer av skadelige triglyserider

Ifølge forskerne viser studien hvorfor god kondisjon er så gunstig for hjerte- og karhelsa til barn, og resultatene representerer en mulig forklaring på hvorfor god kondisjon er så tett knyttet til redusert risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Kondisjonen til barna ble både testet i form av maksimalt oksygenopptak og såkalte Andersen-tester, og sammenhengene mellom bedre kondisjon og gunstigere partikkelstørrelser gjaldt for begge testene. Det var imidlertid flest og sterkest assosiasjoner for Andersen-testen, noe som viser at dette kan være en enkel og praktisk test for å måle hjerte- og karhelse hos 10 år gamle barn.

Studie: Resaland, G. K., Rajalahti, T., Aadland, E., & Kvalheim, O. M. (2017). Strong association between cardiorespiratory fitness and serum lipoprotein subclass pattern in prepubertal healthy children. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

Øvrige studier:

3. Høy gjentakelsesfare etter kreftrelatert blodpropp

Nesten fire av ti blodpropp-pasienter som fikk diagnostisert kreft like etter sin første blodpropp, ble rammet igjen innen ett år. Dermed var risikoen tolv ganger høyere enn hos de som fikk blodpropp som ikke var relatert til kreft. For de som allerede hadde kjent kreft før de fikk blodpropp, var risikoen for å få en ny blodpropp innen ett år fire ganger høyere enn hos de kreftfri pasientene. Studien inkluderer de 733 deltakerne fra de seks Tromsøundersøkelsene som fikk blodpropp for første gang mellom 1994 og 2012. 110 av dem hadde kjent kreftsykdom da de ble rammet, mens 40 fikk en kreftdiagnose i løpet av ett år etter blodproppen. 95 av de 733 ble rammet av en ny blodpropp på et senere tidspunkt. Funnene tyder også på at den høye gjentakelsesfaren for pasienter med skjult kreft skyldes at de har langtkommen kreft i for eksempel lunge eller mage-tarmsystemet.

Studie: Gran, O. V., Brækkan, S. K., Paulsen, B., Skille, H., Rosendaal, F. R., & Hansen, J. B. (2017). Occult cancer‐related first venous thromboembolism is associated with an increased risk of recurrent venous thromboembolism. Journal of Thrombosis and Haemostasis.

4. Tidlig trombektomi hindret infarkt på hjernen

En 55 år gammel slagpasient kom fra hendelsen helt uten fysiske mén etter at han fikk rask trombektomi, som innebærer at blodproppen «fiskes ut» av hjernen. Kasustikken beskrives i en ny artikkel fra nevologer og forskere ved St. Olavs Hospital i Trondheim. 55-åringen hadde en propp i midtre hjernearterie, og den ble fjernet 85 minutter etter at han fikk de første symptomene. MR-bildene i etterkant viste ingen tegn til infarkt på hjernen, og pasienten ble skrevet ut av sykehus helt uten symptomer. Forfatterne konkluderer med at tidlig trombektomi kan føre med seg utmerket utfall for pasienten.

Studie: Myren-Svelstad, S., Hammer, T. A., & Idicula, T. T. (2017). Early Thrombectomy of a Proximal Middle Cerebral Artery Occlusion Leading to Complete Recovery with No Infarct. Case Reports in Neurology, 9(1), 76-80.

5. Anbefaler ikke å senke høyt blodtrykk ved hjerneinfarkt

Professor Eivind Berge har skrevet en kommentarartikkel som generelt sett fraråder behandling som senker høyt blodtrykk i den akutte fasen av et iskemisk hjerneslag. Hovedpoenget i artikkelen er imidlertid at blodtrykksbehandling kan være aktuelt for enkelte undergrupper av pasienter, og at det trengs større randomiserte, kontrollerte studier for å eventuelt identifisere disse pasientene. Bakgrunnen for Berges kommentar er en samtidig publisert studie fra Kina. Det viser ikke fordeler av å senke blodtrykket i den helt akutte fasen av iskemisk hjerneslag, men for pasientene som fikk blodtrykksbehandling mellom ett og to døgn etter de første symptomene var både dødelighet, funksjonhemming og hjerte- og karrelaterte hendelser lavere etter oppfølgingstida enn blant pasienter som ikke fikk blodtrykksbehandling i det samme tidsrommet. Disse funnene motstrider tidligere rapporter, som har indikert at kun pasienter som får svært tidlig blodtrykkssenkende behandling kan ha en gunstig effekt. Berge påpeker mulige årsaker til disse forskjellene, og poengterer at man ikke kan basere behandlingsanbefalinger på undergruppeanalyser som i de nevnte studiene.

LES OGSÅ: Bør høyt blodtrykk behandles ved akutt hjerneslag?

Studie: Berge, E. (2017). Should elevated blood pressure be lowered in the acute phase of ischaemic stroke?. Journal of Hypertension, 35(6), 1166-1167.

6. Ikke nødvendig med jukseinngrep i blodtrykksstudier med renal denervering

I 2015 gjennomførte norske forskere en meta-analyse som viste at det moderne behandlingsalternativet renal denervering ikke var mer effektivt enn vanlig medisinering for pasienter som har høyt blodtrykk selv om de bruker minst tre blodtrykkssenkende legemidler. Siden da har det blitt gjennomført tre nye studier på området, og i en oppdatert meta-analyse finner samme forskergruppe tilnærmet de samme resultatene som i den første. I tillegg har de skilt ut resultatene fra de tre studiene hvor kontrollgruppa fikk et jukseinngrep i en separat analyse. Heller ikke disse studiene viser noen overbevisende effekt av renal denervering på ambulerende blodtrykk over 24 timer, og forskerne konkluderer med at det ikke ser ut som om det er nødvendig å benytte et slikt invasivt jukseinngrep i studier av renal denervering ved resistent hypertensjon.

Studie: Fadl Elmula, F. E. M., Feng, Y. M., Jacobs, L., Larstorp, A. C., Kjeldsen, S. E., Persu, A., & Staessen, J. A. (2017). Sham or no sham control: that is the question in trials of renal denervation for resistant hypertension. A systematic meta-analysis. Blood Pressure, 1-9.

7. Skisserer mulig behandling for å rette opp skadde t-tubuli i hjertemuskelceller

Et nytt, omfattende review fra forskere ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning i Oslo ser på hvordan strukturen til t-tubuli i cellemembranen ødelegges ved hjertesvikt og hvordan dette påvirker sammentrekningsegenskapene til hjertemuskelceller. Forskerne diskuterer også mulige behandlingsstrategier som kan rette opp den ødelagte t-tubulistrukturen og dermed potensielt være gode alternativer for pasienter med hjertesvikt. Sentralt står to proteiner kalt henholdsvis junctophilin-2 og BIN1, som framstår som lovende behandlingsmål. T-tubuli er rørformede innbuktninger i cellemembranen i hjertemuskelceller. I disse innbuktningene befinner det seg kalsiumkanaler som bidrar til diffusjon av kalsium inn i hjertemuskelcellen, noe som er helt vesentlig for at cellen kan begynne å trekke seg sammen. Ødelagt t-tubulistruktur fører til tregere sammentrekning av hjertemuskelcellene, og på sikt ødelegges også andre strukturer som er viktige for sammentrekningsegenskapene.

Studie: Manfra, O., Frisk, M., & Louch, W. E. (2017). Regulation of Cardiomyocyte T-Tubular Structure: Opportunities for Therapy. Current Heart Failure Reports, 1-12.

8. Lavt slagvolum kobles til økt risiko ved aortastenose

I denne studien hadde pasienter med mild eller moderat aortastenose økt risiko for å dø eller rammes av alvorlige hjerte- og karrelaterte hendelser i løpet av oppfølgingsperioden dersom de hadde lavt slagvolum. Også pasienter som fikk målt lavt slagvolum underveis i studien hadde økt risiko. Totalt 1671 pasienter fra 173 sykehus i sju europeiske land ble inkludert i analysene, som ble ledet av forskere ved Universitetet i Bergen. 147 av deltakerne døde i løpet av oppfølgingstida på drøyt fire år, mens 544 ble rammet av en alvorlig hjerte- og karrelatert hendelse. 23 % av deltakerne hadde lavt slagvolum i utgangspunktet, og disse hadde høyere risiko enn resten uavhengig av andre variabler som var forskjellige i de to gruppene. Videre viste det seg at hver reduksjon på 5 ml/m2 slagvolum indeksert for kroppsstørrelse var koblet til 9 % og 8 % økt risiko for henholdsvis større kardiovaskulære hendelser og tidlig død.

Studie: Lønnebakken, M. T., De Simone, G., Saeed, S., Boman, K., Rossebø, A. B., Bahlmann, E., Gohlke-Bärwolf, C., & Gerdts, E. (2017). Impact of stroke volume on cardiovascular risk during progression of aortic valve stenosis. Heart, heartjnl-2016.

9. Vevsfaktorhemmer er økt i plakk fra halspulsåren

Blodpropper som løsner fra halspulsåren er den vanligste årsaken til iskemisk hjerneslag. Vevsfaktorhemmer hindrer blodet fra å koagulere og danne blodpropper, og økte nivåer av begge de to isoformene av vevsfaktorhemmer ble funnet i plakk fra halspulsåren til 68 pasienter som hadde fått operert ut slikt plakk. Nivåene av vevsfaktor, som altså bidrar til at blodet størkner, var derimot ikke høyere enn i friske blodårer. Forskerne gjorde også eksperimenter som viste at vevsfaktorhemmer i større grad var uttrykt i betennelsesdempende M2-makrofager enn i betennelsesdannende M1-makrofager. Dette førte til mindre blodproppdannende aktivitet i M2-makrofagene. Videre førte tilførsel av kolesterolkrystaller til ytterligere økt genuttrykk for vevsfaktorhemmer i M2-makrofager, men ikke i M1-makrofager. Forskerne konkluderer med at de antiinflammatoriske M2-makrofagene er en viktig kilde til TFPI som muligens bidrar til å hindre at det dannes blodpropper, og at alternativ aktivering av slike M2-makrofager kan være gunstig ved framskreden åreforkalkning.

Studie: Stavik, B., Holm, S., Espada, S., Iversen, N., Sporsheim, B., Bjerkeli, V., Dahl, T. B., Sandset, P. M., Skjelland, M., Espevik, T., Skretting, G., & Halvorsen, B. (2017). Increased expression of TFPI in human carotid stenosis. Thrombosis Research.

 10. Undersøker nyfødte hjertesyke med ny hjerteultralydmetode

I en ny artikkel beskriver ultralydspesialister ved NTNU en metode for å forbedre visualisering av komplekse blodstrømmønstre i hjertene til barn født med hjertefeil. Metoden benytter seg av 2D-ultralyd, og for å undersøke barn er man generelt avhengig av å benytte såkalte fasestyrte ultralydprober. Forskerne har testet en slik tilnærming på to hjertesyke barn, og artikkelen beskriver lovende resultater. Forskerne understreker at en større klinisk studie trengs for å vurdere om metoden kan benyttes i den kliniske hverdagen.

Studie: Fadnes, S., Wigen, M., Nyrnes, S. A., & Lovstakken, L. (2017). In vivo intracardiac vector velocity imaging using phased array transducers for pediatric cardiology. IEEE Transactions on Ultrasonics, Ferroelectrics, and Frequency Control.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply