– Hjertesvikt er en av de mest kostbare sykdommene vi har, innleder den tyske legen og professoren Vera Regitz-Zagrosek intervjuet med UNIKARD. Hun er direktør ved et stort forskningssenter i Berlin som studerer kjønnsforskjeller innen medisinsk behandling, og var en av flere internasjonale aktører som deltok på hjertesviktsymposiet til Senter for hjertesviktforskning i september.
– Vi vet at behandling av hjertesvikt har forskjellig effekt på kvinner og menn, og forskninga vår er derfor av svært stor relevans, forteller hun. Blant annet bidrar østrogen til å forhindre at hjertet blir stivere for kvinner, mens det har helt motsatt effekt hos menn.
Problemet er bare at det også blir dobbelt så dyrt å forske når man må gjennomføre de samme forsøkene separat for hvert kjønn. Heldigvis for Regitz-Zagrosek har tyske myndigheter innsett nytten av å bruke penger på nettopp dette.
– Jeg leder en gruppe på ti forskningsprosjekter, og vi har blitt tildelt mange millioner euro fra det tyske forskningsrådet i seks år. I tillegg er jeg Berlins representant i et nasjonalt forskningsnettverk som blant annet også studerer kjønnsforskjeller innen hjertesvikt, og vi mottar 40 millioner euro i året fra det tyske staten.
Les også: – Bruk mer penger på hjerteforskning, Norge!
Penger brukt er penger spart
Til sammenligning delte Norges Forskningsråd i fjor ut totalt om lag 70 millioner kroner til all forskning på hjerte- og karsykdom her i landet. Regitz-Zagrosek er ikke i tvil om at myndighetene i Tyskland vil få mye igjen for å satse ordentlig på hjertesviktforskere som studerer kjønnsforskjeller.
– Vår forskning er av svært stor betydning rent sosioøkonomisk. Dersom vi ikke behandler både våre kvinnelige og mannlige pasienter bra og effektivt, kaster vi bort store summer, sier professoren.
I dyrestudier, som er helt vesentlige for forståelsen av sykdomsutvikling og behandling av hjertesvikt, er det nemlig vanligvis kun mannlige forsøksdyr som benyttes. Det fører ikke bare til økte samfunnskostnader, men har selvfølgelig også konsekvenser for kvinner som blir syke.
– Kjønnene er så ulike på så mange områder. Vi må jobbe med begge kjønn for å slippe å bruke store ressurser på feil behandling. Hvis vi bare forsker på mannlige dyremodeller, behandler vi kvinner som om de er små menn. Og det er vi ikke! avslutter Regitz-Zagrosek.
Leave a reply