Hjerteinfarkt: hjerte- og karsykdommer

Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok til at alle organene får god nok blodtilførsel. De mest typiske plagene som oppstår er tungpust og nedsatt fysisk yteevne, og etter hvert kan det utvikle seg hevelser i beina. Den vanligste årsaken til hjertesvikt er et gjennomgått hjerteinfarkt. Langvarig høyt blodtrykk, feil på hjerteklaffene, diabetes og alkoholisme er også tilstander som svekker hjertet. Over 100.000 nordmenn har sannsynligvis hjertesvikt, og mer enn 10% av befolkningen over 75 år har sykdommen.

 

Systolisk hjertesvikt er hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (pumpefunksjon), også kalt HFrEF, og omfatter omtrent halvparten av alle tilfeller av hjertesvikt. Ejeksjonsfraksjonen forteller hvor stor andel av det blodet som fyller hjertekammeret i hvilefasen som pumpes ut igjen i det påfølgende hjerteslaget, og HFrEF defineres av en ejeksjonsfraksjon lavere enn 40 %.

 

Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon, også kalt HFpEF, utgjør den andre halvparten av hjertesvikttilfellene, og innebærer at hjertets pumpefunksjon ikke er svekket (ejeksjonsfraksjon > 50 %). Hos to tredeler av pasientene med HFpEF er det snakk om diastolisk hjertesvikt, med markant redusert evne til å fylle hjertet med blod i avslapningsfasen. Imidlertid kan HFpEF også karakteriseres av bevart diastolisk hjertefunksjon, men for eksempel manglende evne til å øke pulsen under angstrengelse, pulmonal hypertensjon eller svekkelser i funksjonen til hjertets forkamre eller høyre hjertekammer.

 

En høy andel av pasientene med hjertesvikt dør innen få år etter at diagnosen er stilt. Behandlingen av systolisk hjertesvikt er betydelig forbedret de siste årene, mens det fortsatt ikke finnes medikamenter eller behandlingsmetoder som har vist seg effektive ved HFpEF.


Artikler om Hjertesvikt:



Høyere BMI = større risiko for hjerteflimmer (uke 7)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , , , , , ,

En stor meta-analyse kobler både høyere BMI og midjemål til gradvis økt risiko for atrieflimmer. En annen samlestudie knytter lave D-vitaminnivåer til økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Og hvordan blodtrykket reagerer på moderat trening kan ha betydning for hvem som får hjerte- og karsykdom mange år senere.

Les hele artikkelen

Økt risiko for kreft etter hjerteinfarkt (uke 6)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , , , , ,

Mer enn tre år etter et hjerteinfarkt er risikoen for kreft 60 % høyere enn for personer som ikke har hatt infarkt. Blant de øvrige ti artiklene som omtales i ukas sak om fersk norsk hjerte- og karforskning, finner vi hele fire spennende studier om trening.

Les hele artikkelen


Skader på hjertet etter kreftbehandling

Publisert: - Postet i: Doktorgrader, Hjerteblogg, Videoblogg - Merket med emne: , , ,

Én av ti pasienter som overlevde lymfekreft for lenge siden har tegn på hjertesvikt, mens mer enn én av fem har klaffesykdom. Høye doser cellegift og stråling mot hjertet var dessuten koblet til skader på hjertet, ifølge doktorgraden til Klaus Murbræch ved Universitetet i Oslo.

Les hele artikkelen