Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok til at alle organene får god nok blodtilførsel. De mest typiske plagene som oppstår er tungpust og nedsatt fysisk yteevne, og etter hvert kan det utvikle seg hevelser i beina. Den vanligste årsaken til hjertesvikt er et gjennomgått hjerteinfarkt. Langvarig høyt blodtrykk, feil på hjerteklaffene, diabetes og alkoholisme er også tilstander som svekker hjertet. Over 100.000 nordmenn har sannsynligvis hjertesvikt, og mer enn 10% av befolkningen over 75 år har sykdommen.

Systolisk hjertesvikt er hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (pumpefunksjon), også kalt HFrEF, og omfatter omtrent halvparten av alle tilfeller av hjertesvikt. Ejeksjonsfraksjonen forteller hvor stor andel av det blodet som fyller hjertekammeret i hvilefasen som pumpes ut igjen i det påfølgende hjerteslaget, og HFrEF defineres av en ejeksjonsfraksjon lavere enn 40 %.

Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon, også kalt HFpEF, utgjør den andre halvparten av hjertesvikttilfellene, og innebærer at hjertets pumpefunksjon ikke er svekket (ejeksjonsfraksjon > 50 %). Hos to tredeler av pasientene med HFpEF er det snakk om diastolisk hjertesvikt, med markant redusert evne til å fylle hjertet med blod i avslapningsfasen. Imidlertid kan HFpEF også karakteriseres av bevart diastolisk hjertefunksjon, men for eksempel manglende evne til å øke pulsen under angstrengelse, pulmonal hypertensjon eller svekkelser i funksjonen til hjertets forkamre eller høyre hjertekammer.

En høy andel av pasientene med hjertesvikt dør innen få år etter at diagnosen er stilt. Behandlingen av systolisk hjertesvikt er betydelig forbedret de siste årene, mens det fortsatt ikke finnes medikamenter eller behandlingsmetoder som har vist seg effektive ved HFpEF.