1. Bedre kontroll på risikofaktorer etter hjerterehabilitering

I Vestfold deltok 75 % av koronarpasientene på organisert hjerterehabilitering. I Drammen var andelen kun 18 %. Da de ble fulgt opp på et senere tidspunkt, var deltakerne fra Vestfold mer fysisk aktive og flinkere til å ta medisinene sine enn deltakerne i Drammen. De hadde også mindre fedme, rapporterte bedre livskvalitet og færre symptomer på angst, og hadde mindre behov for oppfølging og informasjon om hvordan de skulle håndtere sykdommen. Studien inkluderer informasjon om totalt 1127 koronarpasienter som ble behandlet ved ett av de to sykehusene i perioden mellom 2011 og 2014, og som ble fulgt opp mellom to måneder og tre år etter behandlingen.

Forskerne bak NORCOR-studien sammenlignet også risikofaktorer mellom de deltakerne som deltok på rehabilitering i Vestfold og den fjerdedelen som ikke deltok. Rehabilitering var forbundet med mer fysisk aktivitet, større grad av røykeslutt, lavere nivåer av det farlige LDL-kolesterolet, og bedre medikamentetterlevelse. Med unntak av for fysisk aktivitet var disse sammenhengene statistisk signifikante også etter justering for andre forskjeller mellom de to gruppene. De som hadde deltatt på rehabilitering rapporterte dessuten bedre fysisk helse enn de som ikke deltok, og mente også i større grad at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om sykdommen og framtidig risiko.

Vestfold har et godt utviklet system for å få pasienter til å delta på treningsbasert rehabilitering etter behandling for hjerteinfarkt eller angina, og selve rehabiliteringen skiller seg også vesentlig fra tilbudet i Drammen. Ved Drammen sykehus tilbys pasientene å delta på hjerteskole i én dag og trening i grupper to dager hver uke i seks uker. Ved Sykehuset i Vestfold baserer rehabiliteringen seg i svært stor grad på tverrfaglighet, og inkluderer blant annet motiverende intervju og opplæring, i tillegg til individuell og gruppebasert treningsoppfølging i opptil et halvt år.

Studien understreker dermed ikke bare hvor viktig det er at hjertepasienter deltar på organisert rehabilitering, men også at man er avhengig av et godt rehabiliteringsprogram og et fungerende system for å rekruttere pasienter. Pasientene i Vestfold nådde i større grad de ønskede risikofaktormålene for å hindre ny sykdom enn pasientene i Drammen, og de i Vestfold som deltok på organisert rehabilitering nådde målene i større grad enn de som ikke deltok. Samtidig var kontrollen på risikofaktorer generelt sett fortsatt dårlig hos hjertepasientene på oppfølgingstidspunktet, noe som viser at det finnes mange barrierer som må brytes for at denne gruppa pasienter skal leve mer i tråd med retningslinjene for å forebygge ny sykdom.

Studie: Peersen, K., Munkhaugen, J., Gullestad, L., Liodden, T., Moum, T., Dammen, T., Perk, J., & Otterstad, J. E. (2017). The role of cardiac rehabilitation in secondary prevention after coronary events. European Journal of Preventive Cardiology, 2047487317719355.

2. Kan mikromolekyler forklare hvorfor trening hindrer hjertesykdom?

I et nytt review gir forskere fra Cardiac Exercise Research Group i Trondheim en oversikt over hvordan trening kan endre nivåene av mikro-RNA i blodet og genuttrykket for disse mikromolekylene i hjertet og skjelettmuskulaturen. Mikro-RNA er små RNA-molekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene. Det finnes trolig mer enn 1000 ulike typer mikro-RNA-molekyler, og det er ikke usannsynlig at de aller fleste genene våre styres av disse mikromolekylene. Mikro-RNA kan fungere som biomarkører og prognostiske markører for blant annet hjerteinfarktåreforkalkning og hjertesvikt.

Litteraturen som er publisert til nå tyder på at trening kan føre med seg akutte og kroniske endringer i produksjonen av mikro-RNA i hjertet og sirkulerende nivåer i blodet. Endringene ser imidlertid ut til å være avhengig av hvilken treningsform som benyttes, og svømming, løping og styrketrening har vist seg å ha effekt på ulike mikro-RNA. Alle studiene som er gjennomført på området er dessuten foretatt på forsøksdyr som mus eller rotter. Forskerne understreker at dette er et felt det trengs mye mer forskning på, men at bedre forståelse for rollen til ulike mikro-RNA som mediatorer for gunstige treningstilpasninger kan være til hjelp både for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdom, for eksempel gjennom å utvikle medikamenter som kan etterligne effekten av trening.

Studie: Silva, G. J., Bye, A., el Azzouzi, H., & Wisløff, U. (2017). MicroRNAs as Important Regulators of Exercise Adaptation. Progress in Cardiovascular Diseases.

3. Kan blodtrykksmedisin hindre fibrose i hjertet etter brystkreft?

120 ellers friske kvinner som ble operert for brystkreft mellom september 2011 og 2014 ble undersøkt i PRADA-studien ved Akershus universitetssykehus. Kvinnene ble tilfeldig fordelt til fire like store grupper, som i tillegg til cellegift enten fikk blodtrykksmedisinen candesartan, betablokkeren metoprolol, begge medisinene eller narremedisin. Forskerne målte det ekstracellulære volumet i hjertet til 69 av deltakerne med avansert MR-teknologi, noe som gir en indikasjon på ødem og/eller dannelsen av fibrøst bindevev som gjør at hjertet blir stivere og på sikt svekkes.

I løpet av de ca. 13 ukene kvinnene fikk cellegift økte det ekstracellulære volumet, og det økte mest hos kvinnene som fikk store cellegiftdoser. Verken candesartan eller metoprolol motvirket denne økningen. Candesartan reduserte derimot det totale volumet av hjerteceller, noe som kom uventet på forskerne, ettersom samme studie tidligere har vist at candesartan motvirker svekkelser i hjertet hos de samme kvinnene. De tror derfor denne volumreduksjonen skyldes av candesartan motvirker vekst av nye hjertemuskelceller, ikke at det fører til økt celledød og mer fibrose.

LES OGSÅ:

Candesartan hindret svekkelse i hjertet etter brystkreft

Studie: Heck, S. L., Gulati, G., Hoffmann, P., von Knobelsdorff-Brenkenhoff, F., Storås, T. H., Ree, A. H., Gravdehaug, B., Røsjø, H., Steine, K., Geisler, J., Schulz-Menger, J., & Omland, T. (2017). Effect of candesartan and metoprolol on myocardial tissue composition during anthracycline treatment: the PRADA trial. European Heart Journal-Cardiovascular Imaging.

Øvrige studier:

4. Nytt medikament hadde ingen effekt på betennelsesstoffer etter hjerteinfarkt

Den internasjonale MITOCARE-studien har tidligere vist at mitokondrieporetransporthemmeren TRO40303 ikke hindrer reperfusjonsskade når den gis før PCI-behandling etter et STEMI-hjerteinfarkt. I denne studien fra Stavanger universitetssjukehus konkluderer forskerne med at medikamentet heller ikke har noen effekt på betennelsesdannende cytokiner de tre første døgnene etter PCI. Studien fordelte 163 pasienter til behandling med enten TRO40303 eller placebo før de fikk blokket ut de trange koronarårene. Verken rett etter utblokking, 12 timer senere eller etter tre døgn var nivåene av C-reaktivt protein, interleukin-1β, interleukin-6, interleukin-10 eller TNF signifikant forskjellig i de to gruppene. Nivåene av biomarkørene endret seg heller ikke ulikt over tid i de to gruppene.

Studie: Butt, N., Bache-Mathiesen, L. K., Nordrehaug, J. E., Tuseth, V., Munk, P. S., Bonarjee, V., Hall, T. S., Jensen, S. E., Halvorsen, S., Firat, H., Atar, D., & Larsen, A. I. (2017). Administration of the Mitochondrial Permeability Transition Pore Inhibitor, TRO40303, prior to Primary Percutaneous Coronary Intervention, Does Not Affect the Levels of Pro-Inflammatory Cytokines or Acute-Phase Proteins. Cardiology, 138(2), 122-132.

5. Større utvikling av plakk i halspulsåren hos blodpropp-pasienter

Deltakere fra Tromsøundersøkelsen som hadde fått undersøkt halspulsårene sine med ultralyd ved minst to anledninger ble inkludert i denne studien. Det viste seg at de som hadde plakk i halspulsåren ved første undersøkelse og som senere ble rammet av en venøs blodpropp, hadde tegn til større progresjon av plakk mellom de to ultralydundersøkelsene enn de øvrige deltakerne. Det var imidlertid ingen sammenheng mellom venøs blodpropp og nydannelse av plakk i halspulsåren. Resultatene tyder på at åreforkalkning til dels kan påvirke assosiasjonen mellom venøs blodpropp og framtidig hjerteinfarkt og hjerneslag. Studien inkluderte totalt 750 deltakere, hvorav 150 hadde fått venøs blodpropp mellom de to undersøkelsene.

Studie: Lind, C., Småbrekke, B., Rinde, L. B., Hindberg, K., Mathiesen, E. B., Johnsen, S. H., Arntzen, K. A., Njølstad, I., Lijfering, W., Brækkan, S. K., & Hansen, J. B. (2017). Impact of venous thromboembolism on the formation and progression of carotid atherosclerosis: the Tromsø Study.TH Open, 1(01), e66-e72.

6. Nedsatt oppmerksomhet ved synsutfordring hos slagpasienter

Sammenlignet med 26 friske kontrollpersoner, klarte ikke 26 pasienter med hjerneslag i høyre hjernehalvdel å fokusere like godt på bilder som utfordret synsinntrykket deres. Deltakerne i studien ble vist åtte ulike bilder hvor informasjonen som presenteres for hvert av øynene ikke passer sammen, slik at to ulike bilder hele tida kjemper om oppmerksomheten uten at hjernen klarer å koble dem sammen til ett. Ved slik «binokulær rivalisering» vil hjernen vekselsvis undertrykke synsinntrykkene fra det ene øyet og favorisere det andre. Denne rivaliseringen mellom øynene gikk saktere hos slagpasientene enn hos de friske, og spesielt hos slagpasienter med unilateral neglekt. Det høyre øyet var dessuten mer dominant i gruppa av slagpasienter enn hos de friske. Resultatene viser at dynamikken ved binokulær rivalisering kan bli kraftig påvirket av hjerneslag, og tyder på at hjerneskade fører til at kampen om øynenes oppmerksomhet går saktere ved denne typen synsutfordring.

Studie: Walle, K. M., Kyler, H. L., Nordvik, J. E., Becker, F., & Laeng, B. (2017). Binocular rivalry after right-hemisphere stroke: Effects of attention impairment on perceptual dominance patterns. Brain and Cognition.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply