Forskere ved Universitetet i Bergen samlet kostholdsopplysninger fra 2484 hjertepasienter mellom 1999 og 2004. Nå har de sett på hvordan det pasientene spiste henger sammen med risikoen for å få et hjerteinfarkt eller dø i løpet av det neste tiåret.

– Funnene understreker hvor viktig kostholdsvaner er for pasienter med stabil angina, skriver forskerne i konklusjonen. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Journal of Human Nutrition and Dietetics.

Deltakerne

Pasientene i studien var opprinnelig med i et B-vitaminforsøk som ikke viste noen effekt på hjerte- og karrisiko av å ta supplement med B-vitaminer. Alle hadde blitt utredet for mistenkt hjerte- og karsykdom ved sykehusene i Bergen og Stavanger i årene fra 1999 til 2004.

Etter å ha utelukket en del av pasientene av ulike årsaker, stod forskerne igjen med 2019 pasienter med stabil angina. Innen én måned etter at de hadde fått sjekket blodårene sine, hadde disse pasientene svart på hvor mye de spiste av 169 ulike matvarer som var oppgitt på et spørreskjema.

Poeng for sunt kosthold

Et sunt nordisk kosthold defineres ut fra hvor mye man spiser av seks matvaretyper. Dette er fisk, kål, epler og pærer, rotgrønnsaker, havregryn og rugbrød. Ettersom rugbrød ikke var inkludert spesifikt i spørreskjemaet til hjertepasientene, ble dette erstattet med fullkornsbrød i denne studien. Deltakerne fikk ett poeng dersom de var blant den halvparten som spiste mest av de ulike matvaretypene. Dermed endte alle opp med en score fra 0 til 6 poeng, og alle som scoret 4 eller høyere ble regnet for å følge et sunt nordisk kosthold.

Alle som spiste havregryn fikk poeng, ettersom dette gjaldt under halvparten av deltakerne. For å få full score måtte deltakerne i tillegg spise minst 103 gram fisk, 27 gram kål, 38 gram epler og pærer, 48 gram rotgrønnsaker og to skiver fullkornsbrød om dagen.

Eldre menn spiser sunnere

En drøy tredjedel av hjertepasientene oppnådde minst 4 kostholdspoeng, mesn en femtedel fikk 0 eller 1 poeng og ble kategorisert i gruppa som i minst grad fulgte et sunt nordisk kosthold. De som i størst grad spiste sunt og nordisk var eldre enn resten, det var en høyere andel menn blant dem, de var mer fysisk aktive og hadde gunstigere kolesterolprofil. Det var også en lavere andel røykere i denne gruppa, og de hadde hjerter med bedre pumpefunksjon.

Ikke overraskende viste kostholdsskjemaene at deltakerne som fulgte det sunne nordiske kostholdet best hadde et høyere inntak av fiber, fisk, fullkornsbrød, grønnsaker og frukt og bær. Dette gjaldt selv etter at forskerne hadde tatt høyde for at denne gruppa også rapporterte å spise mer totalt sett enn de som i mindre grad fulgte et sunt nordisk koshold.

I tillegg var høy score på kostholdsskalaen forbundet med lavere inntak av fett totalt sett, og de som scoret høyt spiste mindre av både mettet og enumettet fett enn de som scoret lavere. De hadde også et lavere inntak av bearbeidet kjøtt, ost, smør og fint brød.

Ikke færre infarkter

Ved hjelp av CVDNOR-prosjektet fant forskerne ut at 307 pasienter fikk et akutt hjerteinfarkt innen 2010. Gruppa som fulgte det sunne nordiske kostholdet best hadde 24 % lavere risiko enn de som fulgte det dårligst. Denne forskjellen var imidlertid ikke statistisk signifikant. Sammenhengen ble dessuten ytterligere svekket da forskerne justerte for forskjeller mellom gruppene i totalt energiinntak og forskjeller i faktorer som alkohol, diabetes, høyt blodtrykk, fysisk aktivitet, røyking og kolesterolsenkende behandling.

Etter alle disse justeringene var risikoreduksjonen nede i 10 %, med så store konfidensintervaller at forskjellen like gjerne kan skyldes en tilfeldighet. Dermed gir ikke studien grunnlag for å si at et sunt nordisk kosthold beskytter stabile hjertepasienter mot et akutt hjerteinfarkt.

30 % lavere dødelighet

Når det gjelder risikoen for å dø tidligere enn forventet stiller derimot saken seg annerledes. Totalt døde 380 av pasientene innen utgangen av 2013, og 171 av disse døde av hjerte- og karsykdom. Pasienter som scoret 4 eller høyere på kostholdsindeksen hadde over 40 % redusert risiko for å dø både i analysene som så på hjerte- og karsykdom og alle dødsfall. Statistisk justering for faktorer som påvirket resultatet svekket sammenhengen noe, men risikoen var fortsatt redusert med 30 % sammenlignet med de som scoret 0 eller 1 poeng.

For total dødelighet var resultatet fra disse justerte analysene statistisk signifikant, mens den sikre sammenhengen forsvant når det gjaldt dødelighet fra hjerte- og karsykdom. Imidlertid viste analysene en klar trend til 10 % redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom for hvert poeng høyere pasientene scoret på kostholdsskalaen.

Videre analyser tydet på at sammenhengen mellom et sunt nordisk kosthold og lavere dødelighet var spesielt sterk for kvinnelige hjertepasienter.

Leave a reply